Er det hoften som gir smertene?
Ved hofteartrose blir brusken i leddet gradvis tynnere og skadet. Leddet glir dårligere, og det gir smerter, stivhet og nedsatt bevegelighet.
Smertene sitter oftest i lysken og kan stråle ned langs forsiden av låret. Noen kjenner dem mest i kneet, selv om problemet ligger i hoften. Noen har mer smerter dypt inne i glutealmuskulaturen. Andre typiske plager er:
- stivhet, særlig om morgenen eller etter at du har sittet stille
- smerter ved gange og belastning, og kortere gangdistanse
- vansker med å ta på sokker og sko, eller å komme inn og ut av bil
- nattsmerter
- at du gradvis gjør mindre av de aktivitetene du ønsker å drive med
Smerter på utsiden av hoften (trokanter/«hoftekulen») skyldes oftere sener eller slimpose enn artrose i selve leddet.
Undersøkelse og røntgen
Vi går gjennom historien din, undersøker bevegeligheten i hoften og ser på hvordan plagene påvirker hverdagen. Vanlig røntgen av bekken og hofte er som regel nok. Den viser hvor mye leddspalten er redusert, og om det er beinpåleiringer eller andre artroseforandringer. MR eller CT trengs vanligvis ikke, men kan være aktuelt hvis vi mistenker en annen årsak til smertene eller at klinikken ikke passer med røntgenfunnene.
Røntgenbildet alene avgjør aldri om du trenger protese. Noen har tydelig artrose på bildet og lite plager, andre har betydelige plager med moderate forandringer. Bildene må alltid ses sammen med plagene dine.
Behandling før operasjon
Vi starter som regel uten kirurgi hvis plagene og røntgenfunnene er moderate/beskjedne. Tilpasset aktivitet og trening, gjerne med veiledning fra fysioterapeut, kan redusere smertene og bedre funksjonen, og noen ganger utsette behovet for operasjon. Trening reparerer ikke brusken, men det er likevel den beste enkeltbehandlingen vi har. Smertestillende og betennelsesdempende legemidler kan hjelpe en periode. Kortisoninjeksjon i hofteleddet gir noen midlertidig lindring, men effekten varierer. Har du fått kortison i hoften, si fra til kirurgen, fordi tidspunktet kan ha betydning for når operasjonen bør gjøres.
Hensikten er å finne ut om du kan leve godt med hoften uten kirurgi fordi og fordi artrosplagene kan ha et litt svingende forløp med gode perioder og dårlige perioder og vi ønsker å se om plagene kan klinge av. Hvis plagene er uholdbare og de ikke går over vil ledderstatning ofte være å foretrekke.
Når er det riktig å vurdere protese?
Det finnes ingen bestemt røntgenfunn eller smerteskår som avgjør dette. Protese blir aktuelt når to ting er til stede samtidig: du har tydelig artrose, og plagene går vesentlig ut over aktivitetsmulighetene og livskvaliteten din. Nattsmerter, smerter i hvile, kort gangdistanse og at du ikke klarer aktiviteter som er viktige for deg, veier tungt. Det er plagene dine vi behandler, ikke røntgenbildet.
Du trenger ikke vente til du nesten ikke kan gå. Mange tror artrosen må bli «ille nok», men det er ingen grunn til det og ofte er det dumt å vente så lenge at hoften blir veldig stiv. Noen måneders ventetid er vanligvis ufarlig. Går du derimot lenge med store smerter og blir mye mindre aktiv, svekkes muskulaturen og hoften kan bli stivere, og da blir opptreningen etter operasjonen tyngre og det funksjonelle resultatet kan bli dårligere.
Hva skjer ved en ortopedisk vurdering?
Kirurgen går gjennom symptomene dine, undersøker hoften og ser på bildene. Vi vil blant annet vite hvor det gjør vondt, hvor lenge du har hatt plager, hvordan det påvirker søvn og dagligliv, hvor langt du går, og hva du allerede har forsøkt. Vi må også være sikre på at smertene kommer fra hoften. Rygg og hofte kan gi lignende symptomer, og mange har begge deler. Er ryggen en vesentlig del av problemet, hjelper det lite å operere hoften.
Når beslutningen er tatt
Er du og kirurgen enige om at protese er riktig, søkes du inn til operasjon i forbindelse med konsultasjonen. Ventetiden avhenger av kapasitet og hvordan behandlingen finansieres og ikke minst hva som passer din kalender og planer. Før operasjonen fyller du ut et helseskjema, hoften undersøkes, røntgenbildene gjennomgås og anestesilege vurderer om du kan opereres trygt.
Mens du venter på hofteprotese
Når hoften gjør vondt, er det lett å bli stadig mindre aktiv. Men formen du er i før operasjonen, har mye å si for hvordan opptreningen går. Hold deg aktiv så langt plagene tillater. Sykling, svømming og gange passer ofte bra. Ta deg også av det som påvirker risikoen: god tannhelse, hel hud og godt regulert blodsukker. Røyker du, bør du slutte, fordi det forsinker sårtilheling og øker risikoen for komplikasjoner.
Hva kan du forvente etter en hofteprotese operasjon?
Hofteprotese gir de aller fleste pasienter med uttalt artrose en tydelig bedring av smertene. Ca 7 av 10 glemmer etterhvert at de har en hofteprotese og ca 95% av pasienten vill utført inngrepet på ny etter de har fått vite fasiten/er operert. Mange kommer tilbake til normal gange, tar trapper lettere og kan være moderat fysisk aktive. Ikke alle blir helt smertefrie, og resultatet varierer mellom pasientene. Ingen kan love deg et bestemt resultat.
Som all kirurgi har operasjonen risiko, blant annet infeksjon, blodpropp, at hoftekulen kan komme ut av ledd, forskjell i benlengde og at protesen over tid kan løsne. De fleste unngår dette, og hofteprotesene vi bruker i dag varer mye lengre enn i gamle dager grunnet betydelig utvikling av komponentkvaliteten (spesielt plastinserten/polyethylenet), men vi går gjennom det med deg før du bestemmer deg.
Det er et mål at alle pasientene skal opp å gå samme dag og de aller fleste klarer det. Du kan normalt belaste benet fullt fra første dag og helst med støtte for å unngå fall, hvis kirurgen ikke har sagt noe annet.
Få hoften vurdert
Du skal ikke selv avgjøre om du er «klar» for protese. Har du vedvarende smerter i hofte eller lyske, redusert bevegelighet, eller merker at hoften begrenser hverdagen mer og mer anbefaler vi at du får en ortopedisk vurdering. Da får du svar på hvor smertene kommer fra, hvor langt artrosen har kommet, og om det fortsatt er noe å hente på behandling uten kirurgi.
