Peroneuseneskade – seneskade i ankel ved vridning eller overtråkk

• Akutte skader: Forstuinger, fall eller vridninger av ankelen.
• Overbelastning: Gjentatte bevegelser, spesielt i idretter som involverer løping, hopping eller raske retningsendringer.
• Anatomiske faktorer: Høye fotbuer (pes cavus) eller instabile ankler kan øke risikoen for skade.
• Degenerative forandringer: Slitasje over tid kan føre til svekkelse eller rifter i senene.

• Smerter og hevelse på utsiden av ankelen
• Instabilitet eller svakhet i foten
• Klikkelyder eller subluksasjon (glidning) av senene
• Redusert evne til å utføre bevegelser som krever sideveis stabilitet

• Hvile og avlastning: Redusert belastning for å fremme tilheling.
• Walkerortose: En spesialtilpasset ankelstøtte som stabiliserer foten og begrenser bevegelser for å beskytte senene.
• Fysioterapi: Øvelser for å styrke fot- og leggmuskulaturen samt forbedre stabilitet.
• Betennelsesdempende medisiner: NSAIDs kan bidra til å redusere smerte og hevelse.
• Ortopediske innleggssåler: Kan bidra til å korrigere biomekaniske faktorer som forverrer tilstanden.
   

• Tubulering: En kirurgisk teknikk der den skadede senen rekonstrueres ved å sy sammen rifter eller dekke til svekkede områder med bindevev.
• Tenodese: Hvis en av peroneussenene er betydelig skadet, kan den festes til den intakte senen for å gjenopprette funksjonen og redusere smerte.

Kirurgisk behandling omfatter ofte følgende trinn:

1. Identifikasjon av skadet sene: Kirurgen undersøker graden av skade og vurderer hvilken metode som er mest hensiktsmessig.
2. Tubulering eller tenodese: Reparasjon eller sammensmelting av senene utføres for å gjenopprette stabilitet.
3. Suturering og beskyttelse: Senene sikres og stabiliseres for optimal tilheling.
4. Bruk av Walkerortose: Etter operasjonen brukes en Walkerortose for å immobilisere ankelen og redusere belastning.

Rehabilitering etter kirurgi er avgjørende for et godt resultat og innebærer flere faser:

• Første 2–4 uker: Immobilisering med Walkerortose og begrenset vektbæring.
• 4–8 uker: Gradvis økning av bevegelighet og lett styrketrening.
• 8–12 uker: Økende belastning og balanseøvelser for å forbedre stabilitet.
• 3–6 måneder: Gradvis retur til sport og normale aktiviteter, avhengig av tilheling.