Artrose betyr at brusken som kler leddflatene gradvis blir tynnere og ujevn. Brusken er glatt og virker støtdempende, og når den slites ned, mister leddflatene evnen til å ta imot støtkreftene og glideegenskapene under aktivitet. Slitasjen kan også påvirke kneets leddvinkel og igjen føre til økende belastning av den allerede slitte brusken. Det kan akselerere i en ond sirkel og gå utover livskvaliteten, først ved at støtkrevende aktiviteter (jogging, gå ned trapp eller i ulendt terreng) blir smertefulle, og etter hvert også mer hverdagslige aktiviteter som gange og turgåing. Kroppen svarer med beinpåleiringer langs leddkanten, en lett betennelse i leddhinnen, hevelse i leddet og ofte nedsatt bevegelighet (bøy og/eller strekk). Det er denne kombinasjonen som gir smerte, stivhet og hevelse.
Artrosesmerter er sjelden jevne. De fleste har perioder med lite plager og perioder som er tydelig verre, ofte utløst av mer aktivitet (spesielt high impact) enn vanlig, en skade, eller en periode med lite bevegelse. Svingningene betyr ikke at leddet blir vekselvis bedre og verre – det handler mest om hvor irritert leddhinnen er akkurat da, og hvor mye aktiviteten har provosert leddflatene og det subkondrale benet (benet under bruskflaten/leddet). Derfor bør ikke beslutningen om operasjon tas på en spesielt god eller en spesielt dårlig dag.
Brusken vokser ikke tilbake, men det betyr ikke at plagene øker jevnt. Bruskens kvalitet reduseres med alderen, men menneskers aktivitetsnivå har også en tendens til å bli mindre støtbelastende med alderen, og derfor klarer mange pasienter å holde plagene i sjakk. Mange lever i mange år med plager som holder seg omtrent stabile, særlig hvis de opprettholder bevegelsen uten for mye støtprovoserende aktivitet og har god muskulatur og kontroll rundt kneet. Hos andre går det raskere. Vi kan ikke forutsi forløpet ditt presist, men vi kan følge det.
Hovedregelen er at to ting må være til stede samtidig: slitasje på røntgen, og at smertene fremkommer/provoseres av støtkrevende karakter som tydelig begrenser hverdagen og livskvaliteten din. Har du bare det ene, er protese sjelden riktig. Studier viser at pasienter som opereres med bare mild til moderat slitasje på bildene, oftere blir misfornøyde med resultatet. Det kan skyldes at smertene hovedsakelig ikke kommer fra de slitte leddflatene, men fra bløtdelene i kneet. Kneprotesen erstatter leddflatene, og støtsmertene blir nesten alltid borte ved ledderstatning, men bløtdelene er ikke alltid like begeistret for kneprotesen og operasjonen. Det er også grunnen til at vi noen ganger ber deg vente, selv om du har vondt.
Røntgen viser hvor mye leddspalten er smalnet, hvor beinpåleiringene sitter og hvordan benaksen din står. «Bein mot bein» betyr at brusken i det aktuelle leddkammeret praktisk talt er borte. Men bildene sier ingenting om hvor vondt du har det. Noen med kraftige funn har lite plager, og noen med moderate funn har mye. Smerter og aktivitetsnivå er veldig individuelt. Vi vurderer alltid bildene sammen med undersøkelsen og det du forteller om din situasjon, begrensninger og livskvalitet.
Som regel ikke. Ved artrose er vanlig røntgen med belastning, sammen med lange aksebilder av hele benet, det som betyr mest. MR kan være aktuelt hvis vi mistenker noe annet i tillegg, for eksempel en meniskskade uten samtidig slitasje eller en beinskade. Vi bestiller det i så fall selv.
Aktivitetstilpasning og veiledet trening, gjerne sammen med fysioterapeut, er det som har best dokumentert effekt. Vektreduksjon kan hjelpe på støtsmertene og betennelsen/inflammasjonen i kneet hvis du er overvektig. Belastningen på kneets leddflater vil kunne reduseres for hver kilo, spesielt ved støtaktiviteter. Videre er paracetamol i kombinasjon med et betennelsesdempende legemiddel (NSAIDs) aktuelt, og hos noen en kortisoninjeksjon i perioder ved betydelig hevelse i leddet. Vi anbefaler alle med mild til moderat artrose å prøve dette først og gi det litt tid før man vurderes for operativ behandling. Fysioterapeuter som tilbyr AktivA-programmet (aktivmedartrose.no) har et strukturert opplegg for dette.
Trening kurerer ikke artrose, men den kan redusere smerte og bedre funksjonen hos mange. Tilpasning av aktiviteter og alternativ trening kan for noen bety at operasjonen kan utsettes i årevis. Hvis det ikke fungerer og livskvaliteten er forringet, anbefales røntgen med belastningsbilder og vurdering av ortoped.
Treningen er ikke bortkastet: styrken og bevegeligheten du har med deg inn i en eventuell operasjon, påvirker også hvor raskt du kommer deg etter operasjonen.
Ofte ja, men effekten er stort sett midlertidig – vanligvis noen uker til noen måneder. Sprøyten demper betennelsen i leddhinnen og er spesielt effektiv hvis kneet er vedvarende svært hovent og ømt. Kortisonen reparerer ikke brusk og kan svekke strukturene i kneet hvis den gjentas for ofte (maks 3–4 ganger i året). Du bør ta det rolig den første uken etter en eventuell kortisoninjeksjon, og hvis du har fått en kortisoninjeksjon, bør det gå noen måneder før en eventuell protese. Kortisoninjeksjon like før operasjon kan øke risikoen for infeksjon.
Ingen av disse gjenoppbygger brusk, selv om de av og til markedsføres slik. Dokumentasjonen er svak og omdiskutert, og resultatene i studiene spriker. Vi anbefaler dem ikke rutinemessig, og de er ikke et alternativ til protese ved uttalt artrose.
Studiene viser i beste fall svært liten effekt, og de fleste finner ingen forskjell fra placebo. Det er ikke farlig å prøve, men vi anbefaler det ikke, og du bør ikke la det erstatte andre konservative tiltak.
Det er lite sannsynlig at artroskopi hjelper mot artrose. Flere store studier har vist at artroskopi ved artrose ikke gir bedre resultat enn god trening, og inngrepet anbefales derfor ikke for slitasje alene. Det kan være aktuelt i spesielle tilfeller, for eksempel ved en løs bit i leddet som gir låsninger, samtidig som det kun er begynnende artrosefunn på røntgenbildene. Men det er noe annet enn behandling av selve artrosen.
Det kan være aktuelt hos yngre (opp til 60–65 år) og aktive pasienter med tydelig skjevstilling og begynnende slitasje i bare ett leddkammer. Da flytter man belastningen over på den friske siden i stedet for å sette inn en protese. Vi vurderer dette individuelt, og det avhenger mye av alder, aktivitetsnivå og hvordan knevinklene påvirker og fordeler belastningen i kneet.
Når smertene og funksjonstapet er blitt så uttalte at livskvaliteten og aktivitetsnivået ditt er tydelig redusert. Det finnes ikke noe medisinsk poeng i å vente til du nesten ikke klarer å gå. Samtidig er det ingen grunn til å haste hvis du fortsatt har gode perioder og klarer det du vil.
Å vente er ikke farlig for kneet, og operasjonen blir sjelden vanskeligere av noen måneder eller et år. Men venter du lenge samtidig som du blir stadig mer inaktiv, taper du muskulatur og spesielt bevegelighet, og opptreningen etterpå blir tyngre og resultatet gjerne litt dårligere. Hold deg derfor i gang mens du venter.
Det finnes ingen aldersgrense, og vi vurderer plagene og reduksjonen i livskvalitet, ikke fødselsåret. Men jo yngre du er når protesen settes inn, desto flere år skal den vare, og desto større er sjansen for at den må skiftes en gang i løpet av livet ditt. Er du under 55–60 år, går vi derfor grundigere gjennom alternativene før vi bestemmer oss.
Alder alene er ikke et hinder. Det som betyr noe er den generelle helsetilstanden din, og den vurderes av kirurg og anestesilege før operasjonen. Er det for mye annen sykdom til at inngrepet kan gjøres trygt hos oss, henviser vi deg videre til offentlig sykehus.
Ja, både for risikoen og for resultatet. Høy kroppsvekt gir noe større risiko for sårproblemer og infeksjon, og mer belastning på protesen over tid. Samtidig er overvekt ikke i seg selv et hinder. Mange med høy BMI har svært god nytte av operasjonen. Klarer du å gå ned noe før operasjonen, er det en fordel – men det skal ikke bli en grunn til å utsette i årevis. Hvis BMI-en er over 35–40, må vi henvise deg med forespørsel om operativ behandling ved et offentlig sykehus.
Ja, både for valget av protese og for hva du kan forvente. Er du svært aktiv, er det ekstra viktig at vi snakker gjennom hva du ønsker å komme tilbake til, slik at forventningene dine og det operasjonen faktisk gir, henger sammen.
Vanligvis det som plager deg mest. Mange opplever at det andre kneet blir noe bedre når det verste er operert, rett og slett fordi de begynner å gå mer normalt igjen. Det er mulig å operere begge knær i én seanse i utvalgte tilfeller.
Vanligvis ca. tre måneder. Vi venter til det første kneet er godt trent opp, har lite smerter og god bevegelighet. For mange betyr det et halvt år.
Det hender. Smerter fra hoften stråler ofte ned mot kneet, og en nerveaffeksjon i korsryggen kan gi smerter og svakhet i benet. Derfor undersøker vi alltid hofte og rygg i tillegg til kneet før vi konkluderer. I noen tilfeller vil vi også sette en injeksjon med lokalbedøvelse i kneleddet for å sikre oss at smertene faktisk kommer fra kneet. Det er en av grunnene til at noen får beskjed om at kneet ikke er hovedproblemet.
De aller fleste får betydelig mindre smerte (spesielt støtsmerter) og klarer mer enn før. I nyere studier er omtrent 9 av 10 fornøyde med resultatet og har en signifikant forbedring. Det betyr også at noen ikke blir det, og det er verdt å vite på forhånd. Målet vårt er å gi deg tilbake den livskvaliteten artrosen har tatt fra deg – ikke å gi deg et helt nytt, friskt kne.
De alvorligste er infeksjon i protesen og blodpropp. Infeksjon rammer under 1–2 av 100, men er en alvorlig komplikasjon som kan kreve ny operasjon. Blodpropp er sjelden, og du får forebyggende behandling. I tillegg kommer vedvarende smerter, stivhet og muligheten for at protesen må skiftes senere i livet. Alle får nummenhet rundt arret/foran kneet, og det vil være ømt/ubehagelig å sitte med det opererte kneet rett på bakken eller et hardt underlag. Vi går gjennom alle potensielle risikoer, fordeler og ulemper med deg før du bestemmer deg.
Har du en aktiv infeksjon i kroppen, sår eller betennelse i huden over kneet, eller ubehandlede tannproblemer, må dette være i orden først. Dårlig regulert diabetes og røyking øker risikoen betydelig. Du bør være innstilt på en lengre opptreningsperiode, og du bør ikke være i en periode av livet med mye angst, bekymring eller depresjon, for å takle belastningen ved en slik operasjon. Da bør du utsette ledderstatningen til en bedre periode i livet.
De to kirurgene våre opererer til sammen omtrent 150–200 knær i året, offentlig og privat samlet. Du kan alltid spørre kirurgen din direkte om hans erfaring med akkurat den operasjonen du skal gjennom.
Ved en totalprotese erstattes leddflatene i hele kneet. Ved en delprotese, også kalt halvprotese eller uniprotese, erstattes bare det ene leddkammeret – oftest innsiden av kneet. Resten av kneet, inkludert korsbåndene og de friske leddflatene, blir liggende urørt. Det er dermed et mindre inngrep, men det stiller strengere krav til hvordan kneet ditt ser ut på forhånd.
Du må ha slitasje i bare ett leddkammer, som regel på innsiden, ha fungerende korsbånd, og ha en skjevstilling som lar seg delvis rette opp til en lett hjulbent stilling. I tillegg må du ikke ha en betennelsesaktig leddsykdom som leddgikt. Vi vurderer dette på røntgen og ved klinisk undersøkelse, og bekrefter det under operasjonen.
Fordi de fleste med uttalt kneartrose har slitasje i mer enn ett kammer. Setter man delprotese i et kne der resten av leddet også er slitt, blir pasienten ikke smertefri, og protesen må ofte skiftes tidlig. Utvelgelsen av riktig pasient er det som avgjør om en delprotese blir vellykket.
Ut fra hvor slitasjen sitter, tilstanden på korsbåndene, vekten din, hvordan benet ditt står, og hvor stabilt kneet er. Røntgen med lange aksebilder er det viktigste grunnlaget. Vi diskuterer alltid valget med deg før operasjonen.
Det kan skje. Vi planlegger en delprotese på grunnlag av bildene, men ser først når vi er inne i leddet hvordan brusken faktisk ser ut i de andre kamrene. Finner vi mer slitasje enn ventet under kneskålen eller på den andre siden, går vi over til totalprotese. Det er svært sjelden nødvendig, og dette snakker vi alltid gjennom på forhånd, slik at du vet at det kan skje.
Mindre inngrep, mindre blodtap, ofte mindre smerter og raskere opptrening. Mange reiser hjem samme kveld. Fordi korsbåndene og de friske leddflatene beholdes, opplever mange at kneet føles mer som deres eget enn med en totalprotese, og det funksjonelle resultatet kan bli bedre.
Den viktigste er at delproteser må skiftes ut litt hyppigere enn totalproteser. I nasjonale registre er omtrent 70 prosent av delprotesene fortsatt på plass etter 25 år, mot omtrent 82 prosent av totalprotesene. En del av forskjellen skyldes at slitasjen kan utvikle seg videre i resten av kneet, og en del skyldes at terskelen for å operere om en delprotese er lavere enn ved en totalprotese.
Da kan du få smerter igjen, ofte flere år etter operasjonen, og løsningen er som regel å bytte til en totalprotese. Det er en av grunnene til at delproteser oftere blir operert om. Det er ikke en komplikasjon i seg selv – det er sykdommen som utvikler seg videre.
En delprotese som må byttes til totalprotese er en større operasjon enn en førstegangs totalprotese, men den er vesentlig enklere enn de fleste andre reoperasjoner. Resultatene er stort sett gode, men med litt høyere risiko for komplikasjoner som infeksjon enn ved en primæroperasjon. Dette er en av de reelle avveiningene ved valget, og vi går gjennom den med deg.
Ved den protesetypen vi bruker, fjernes begge korsbåndene, og protesen er formet slik at den selv gir den stabiliteten korsbåndene sto for. De aller fleste merker ikke dette som ustabilitet i hverdagen, men det er en del av grunnen til at et kne med totalprotese føles litt annerledes enn ditt eget.
Ja, ved totalprotesen vi bruker, fester vi som standard en plastkomponent på baksiden av kneskjellet. Det reduserer risikoen for smerter foran i kneet etterpå.
Hvis du har en skjevstilling som følge av slitasjen, rettes den vanligvis helt eller delvis tilbake til stillingen du hadde før artrosen. Noen opplever da at benet føles litt lengre eller annerledes de første ukene, men lengden på benet endres i praksis lite. Det jevner seg som regel ut når du begynner å gå normalt igjen.
De fleste ender mellom 115 og 130 grader, som er nok til å gå i trapper, sykle og komme opp av en stol uten problemer. Den viktigste enkeltfaktoren er hvor godt du bøyde kneet før operasjonen. Full bøy, som i knestående eller huksitting, er det mange som ikke oppnår helt.
Vi opererer i all hovedsak ett kne av gangen på grunn av størrelsen på det kirurgiske traumet og behovet for overvåking og lengre liggetid. Smertene og belastningen blir større når begge opereres samtidig, og fordi opptreningen blir mer krevende når du ikke har et godt ben å støtte deg på, er det kun aktuelt i utvalgte tilfeller.
Før operasjonen tar du røntgen med lange aksebilder av hele benet, fra hofte til ankel. På disse måler vi hvordan benaksen din står og hvilke vinkler leddflatene i kneet har. Ut fra dette planlegger kirurgen på forhånd hvor benkuttene skal ligge og hvordan protesen skal plasseres, slik at man har en god preoperativ plan som finjusteres under operasjonen.
Tidligere ble alle knær rettet opp til en helt rett benakse, uansett hvordan pasienten var bygget. Men mange har ikke en helt rett benakse i utgangspunktet, heller ikke før de fikk artrose. Vi sikter derfor mot å gjenskape den benaksen du hadde før slitasjen, innenfor trygge grenser, i stedet for å tvinge alle inn i samme mal. Studier viser at slike tilpassede metoder gir minst like gode resultater som den klassiske metoden, og behovet for tilpasning av bløtdelene blir da mindre.
Begge kirurgene våre har lang erfaring (henholdsvis 10 og 20 år) med navigasjon (CAS) og robotassistert kirurgi. Slike digitale hjelpemidler har foreløpig ikke vist seg å gi sikkert bedre kliniske resultater for pasientene, men de kan gjøre operasjonene raskere og mindre belastende for kirurgene, lette opplæringen av uerfarne kirurger og redusere bruken av operasjonsutstyr. På grunn av kostnaden ved robot og vårt operasjonsvolum ved Fornebuklinikken bruker vi per i dag manuelt instrumentarium, på lik linje med de andre private klinikkene. Vi planlegger grundig på lange aksebilder i forkant, og måler benkuttene med skyvelære underveis i operasjonen for å kontrollere at de blir som planlagt. Robotsystemer gir dokumentert noe mer presis plassering av protesen etter planen, men studiene har så langt ikke vist at det gir mindre smerter, bedre funksjon eller lengre levetid på protesen. Vi mener at grundig forhåndsplanlegging og kontrollmåling underveis i operasjonen, utført av erfarne kirurger, ivaretar det samme og sikrer et godt klinisk resultat for pasienten.
Ved totalprotese bruker vi som standard en Attune FB (fixed bearing/fast plate) PS (posterior stabilized/erstatning for bakre korsbånd)-protese med en Medialized Anatomic-komponent under kneskjellet. Ved delprotese bruker vi Persona Partial Knee. Begge protesene festes med bensement. Ved uvanlige forhold, for eksempel kraftig benskjørhet, tidligere brudd eller stort bentap, kan vi bruke en protese med lengre feste i beinet. Dette avklarer vi med deg på forhånd hvis det er aktuelt.
Bensement er et materiale som legges mellom protesen og beinflaten, og som herder i løpet av noen minutter. Protesen sitter dermed fast med en gang, og du kan belaste benet fullt allerede fra operasjonsdagen. Sementerte kneproteser er per i dag den mest brukte og best dokumenterte løsningen.
Delene mot beinet er laget av en metallegering, og mellom dem sitter en slitesterk plastdel av polyetylen som fungerer som glideflate. Materialene har vært i bruk i flere tiår og er godt dokumentert.
Reell allergi mot materialene i en kneprotese er sjelden, og nikkelallergi i huden betyr ikke automatisk at du reagerer på en protese. Fortell oss likevel om du har kjent metallallergi, så vurderer vi det før operasjonen.
Selve inngrepet tar vanligvis 50–75 minutter. I tillegg kommer tid til bedøvelse før og oppvåkning etter, så regn med at du er borte fra avdelingen i noen timer.
Ved totalprotese går snittet på forsiden av kneet og er vanligvis 15–20 cm langt. Ved delprotese er det litt kortere. Arret blir rødt og litt hardt i flere måneder før det gradvis blekner.
Kirurgen søker deg inn til operasjon i forbindelse med den polikliniske konsultasjonen, med ønsket dato. Nøyaktig ventetid avhenger av hva du ønsker og din tilstand, og av hvordan operasjonen finansieres. Vi prøver å avklare datoen ved den polikliniske konsultasjonen. Du får endelig bekreftelse så snart datoen er klar.
Du fyller ut et helseskjema, og kirurgen gjør en klinisk undersøkelse av kneet og en enkel somatisk undersøkelse. Du tar røntgen med lange aksebilder hvis det ikke allerede foreligger. Deretter går anestesilege gjennom helseskjemaet og godkjenner deg for operasjon.
Vurderer anestesilegen at det ikke er trygt å operere deg ved vår klinikk, sier vi fra om det. Da henviser kirurgen deg videre til et offentlig sykehus som har den beredskapen du trenger. Det er en faglig vurdering, ikke en avvisning.
Ja. Jo bedre muskulatur og bevegelighet du har når du opereres, desto raskere kommer du deg etterpå. Tren gjerne sammen med fysioterapeut, og bruk smertestillende ved behov for å klare å holde aktivitetsnivået oppe, men unngå å komme til operasjonen med et hovent, varmt og vondt kne på grunn av for mye aktivitet i forkant. Si fra til fysioterapeuten din når du skal opereres, slik at han eller hun kan planlegge tettere oppfølging etterpå.
Røyking gir dårligere sårtilheling. Et sår som ikke gror, øker risikoen for infeksjon i protesen. Røyking gir også flere luftveiskomplikasjoner i forbindelse med narkose. Vi anbefaler røykeslutt åtte uker før og seks uker etter operasjonen. Nikotinplaster, tyggegummi, snus eller e-sigaretter kan være alternativer hvis det er vanskelig å slutte helt.
Alkohol tynner blodet og gjør vevet mer blødningsutsatt. De siste 24 timene før operasjonen skal du være helt avholdende, og vi anbefaler å være moderat i uken før.
Hvis du er overvektig, er selv en moderat vektnedgang en fordel, både for risikoen og for hvordan kneet fungerer etterpå. Men det skal ikke bli et krav som utsetter operasjonen i årevis. Vi vurderer dette sammen med deg.
Blodsukkeret bør være godt regulert i tiden før operasjonen, fordi dårlig regulert diabetes øker risikoen for infeksjon og gir dårligere sårtilheling. Ta kontakt med fastlegen din i god tid hvis reguleringen ikke er stabil. Merk også at du får kortison i forbindelse med operasjonen, som midlertidig hever blodsukkeret.
Det er viktig at vi vet om det. Noen blodfortynnende, som Marevan, Pradaxa, Xarelto, Eliquis, Albyl-E og Plavix, skal ikke tas de siste dagene før operasjonen, mens andre skal fortsette. Du får konkret beskjed om akkurat dine medisiner under konsultasjonen. Ta aldri denne avgjørelsen selv.
Ta med en oppdatert liste over alt du bruker, også reseptfrie midler, kosttilskudd og naturmidler, så gir vi deg konkret beskjed. Bruker du immundempende medisiner mot leddgikt eller annen betennelsessykdom, må dette avklares særskilt, siden noen av dem øker infeksjonsrisikoen og bør pauses.
Huden skal være hel, uten sår, rifter, kviser eller betennelse. Ikke barber deg rundt operasjonsområdet, i bikinilinjen eller under armene de siste to ukene før operasjonen, fordi små rifter i huden kan gi infeksjon. Har du fotsopp, eksem eller inngrodd tånegl på det benet, må det behandles først. Hudproblemer i operasjonsområdet kan føre til at operasjonen må utsettes.
Vi anbefaler at du har vært hos tannlege i løpet av de siste seks månedene, og at all nødvendig tannbehandling er ferdig før du opereres. Bakterier fra en kronisk infeksjon i tenner eller tannkjøtt kan spre seg med blodet og gi infeksjon i protesen. Har du symptomer fra munnen, skal dette være utredet og ferdigbehandlet før operasjonsdagen.
Ta kontakt med oss. Feber, hoste eller kraftig forkjølelse betyr som regel at operasjonen bør utsettes. Det samme gjelder mistanke om urinveisinfeksjon, tannverk eller betennelse andre steder i kroppen. En lett forkjølelse i bedring har normalt ingen betydning, men er du i tvil, ring oss heller enn å la være.
Du skal dusje og vaske hele kroppen med Hibiscrub om morgenen på operasjonsdagen. Hibiscrub kjøper du reseptfritt på apoteket. Håret vaskes med vanlig sjampo. Etter dusjen skal du ikke bruke parfyme, kremer, sminke eller neglelakk, og du skal ta på rene klær. Smykker og piercinger tas av.
Du skal faste fra midnatt dagen før operasjonen. Det betyr ingen mat, drikke, røyk, snus, drops eller tyggegummi. Du tar bare de medisinene du på forhånd har fått beskjed om at du skal ta.
Egne faste medisiner i originalpakning, komfortable klær, godt fottøy og eventuelle briller eller høreapparat. Hos oss får du utlevert de smertestillende du trenger. Ta gjerne med krykkene dine hvis du har skaffet dem.
Krykker er det viktigste – med ispigger hvis det er vinter. Mange har også nytte av skohorn med langt skaft, gripetang og eventuelt toalettforhøyer. Krykker, skohorn og gripetang får du kjøpt på apotek. For toalettforhøyer eller prekestol kan du kontakte hjelpemiddelsentralen. Skaff dette før operasjonen, ikke etter.
Ja, de fleste klarer trapper med krykker allerede før hjemreise, og du får trappetrening før du reiser. Si fra om boforholdene dine på forhånd, så øver vi spesifikt på det du trenger.
Som regel ja, men det krever litt mer planlegging. Sørg for at du har handlet inn mat, at hjelpemidlene er på plass, og gjerne at noen kan se innom de første dagene. Mener du at du ikke vil klare deg hjemme, kontakt bydelen eller hjemkommunen din i god tid før operasjonen. Noen pasienter har forsikring som dekker rehabiliteringsopphold i institusjon etter vanlig protesekirurgi.
Nei. Du kan ikke kjøre selv etter operasjonen, verken samme dag eller de nærmeste ukene. Ordne transport hjem på forhånd.
Ja. Alle proteseoperasjoner i Norge meldes til Nasjonalt register for leddproteser. I forkant av operasjonen får du en lenke via Helsenorge der du eventuelt samtykker og svarer på spørsmål om hvordan kneet har fungert i tiden før operasjonen. Registeret brukes til å oppdage dårlige proteser og metoder tidlig, og er en viktig del av kvalitetssikringen. Ordningen er reservasjonsbasert, det vil si at du kan reservere deg hvis du ikke ønsker å være med. Omtrent tolv måneder etter operasjonen får du tilsendt et kort spørreskjema fra registeret.
Du blir tatt imot, skifter og snakker med kirurg og anestesilege. Kirurgen merker av hvilket kne som skal opereres. Før operasjonen får du smertestillende tabletter, slik at smertelindringen er i gang allerede før inngrepet begynner. Deretter blir du kjørt til operasjonsavdelingen for bedøvelse.
Begge deler er gode alternativer, men narkose er standarden hos oss. Anestesilegen vurderer hva som passer best for deg ut fra helsetilstanden din. Ved ryggbedøvelse er du våken, men du kan få beroligende og sovemedisin slik at du sover gjennom inngrepet hvis du ønsker det. Du kommer ikke til å merke selve operasjonen, uansett hvilken metode som velges.
Ja. Under operasjonen sprøyter kirurgen lokalbedøvelse direkte i vevet og rundt nervene som forsyner kneet. Dette gir god smertelindring de første timene. Hvis smertene blir veldig store, vil anestesilegene sette en ultralydveiledet blokade med lokalbedøvelse. Effekten avtar utover natten eller neste morgen, og det er derfor viktig at du tar smertestillende til faste tider før blokaden slipper.
Blokadene er lagt slik at de i minst mulig grad påvirker muskelkraften, nettopp fordi du skal opp og gå samme dag. Noen opplever likevel at benet føles tungt eller litt ustøtt de første timene. Ikke stå opp alene før personalet sier at det er greit.
Ja, du får antibiotika i blodåren rett før operasjonen for å forebygge infeksjon. Har du penicillinallergi, får du et annet preparat. Antibiotikaen gis bare rundt selve inngrepet – du skal ikke fortsette med antibiotika hjemme.
Blødningen ved kneprotesekirurgi er vanligvis beskjeden og ofte ikke mer enn 200 ml. Du får også et medikament som reduserer blødning, både under operasjonen og som tabletter de første dagene etterpå. Blodoverføring er svært sjelden ved planlagt kneprotesekirurgi.
Ved totalprotese gjør vi inngrepet uten, så lenge vi har god oversikt. Ved delprotese brukes det vanligvis, med mindre det er tegn til åreforkalkning i benet. Dette er en vurdering kirurgen gjør underveis.
Kirurgen åpner leddet på innsiden av kneskjellet, uten å skade musklene. Menisker, beinpåleiringer og – ved totalprotese – korsbåndene fjernes. Deretter sages de slitte brusk- og benflatene bort i den planlagte posisjonen, slik at protesedelene passer nøyaktig. Til slutt festes protesen med bensement.
Mindre enn de fleste tror. Det som tas bort, er stort sett bare den tynne overflaten av leddet, tilsvarende tykkelsen på protesedelene (9 mm) som settes inn. Ved delprotese fjernes enda mindre. Det betyr også at det er godt med bein igjen dersom protesen en gang må skiftes.
Leddkapselen sys med kraftige sting i flere lag. Huden lukkes med sting som ligger under huden og som ikke skal fjernes, og forsegles med vevslim. Deretter legges bandasje og kompresjonsbind eller støttestrømpe. Du får ingen synlige sting eller stifter som må tas ut.
Nei, vi bruker ikke dren. Vi skyller leddet grundig og bruker i stedet medikamenter som reduserer blødningen.
Avtal på forhånd hvem som skal kontaktes og eventuelt hente deg etter operasjonen eller neste dag.
Du får tilbud om å overnatte én natt hos oss, og de fleste med totalprotese gjør det. Har du fått delprotese, får du samme tilbud, men mange reiser hjem allerede samme kveld fordi de har mindre smerter og kommer raskere i gang.
Vanligvis allerede samme ettermiddag eller kveld, sammen med personalet. Du starter med prekestol eller krykker. Tidlig mobilisering er ikke bare ufarlig, den reduserer risikoen for blodpropp og gjør at kneet stivner mindre.
Ja. Protesen er festet med sement og tåler full belastning fra første dag, med mindre kirurgen har sagt noe annet i operasjonsbeskrivelsen. Det er smerte og hevelse, ikke protesen, som avgjør hvor mye du orker.
Vi skal være ærlige: kneprotese er en av de mer smertefulle ortopediske operasjonene. De første 10–14 dagene har de fleste relativt sterke smerter, og du kjenner deg mørbanket og stinn. Deretter avtar det gradvis. Det er stor individuell variasjon, og noen har betydelig mindre vondt enn dette. Godt planlagt smertelindring gjør enorm forskjell.
Du får en pakke med de første dagenes medisiner og resepter på resten. Grunnstammen er paracetamol og et betennelsesdempende legemiddel til faste tider, i tillegg til et morfinlignende preparat morgen og kveld den første tiden. I tillegg har du en sterkere tablett du kan ta ved behov. Det viktigste rådet er at du skal ta medisinene til faste tider og uavhengig av hvor vondt du har det – ikke vente til smertene kommer.
Fordi det er mye lettere å holde smerte nede enn å ta den igjen når den først har tatt av. Faste doser de første 7–10 døgnene gir bedre smertekontroll med mindre medisin totalt, og gjør at du klarer å trene. Dette er det enkleste og mest effektive du selv kan gjøre den første uken.
Risikoen er svært liten når medisinene brukes som planlagt i noen få uker etter en operasjon. Avhengighet er først og fremst et problem ved langvarig bruk. Vi trapper deg ned etter en fast plan, og målet er at du er ferdig med de sterkeste innen 7–10 dager.
Om natten har du færre ting som avleder, muskulaturen slapper av og det er lengre mellom dosene med smertestillende. Mange opplever også at kneet verker mer når det har ligget stille en stund. Sett gjerne alarm slik at du får tatt medisinene til riktig tid gjennom natten den første uken.
Dårlig søvn de første par ukene er svært vanlig, og det henger sammen med smerter, medisiner, endret døgnrytme og at kroppen er i en stressreaksjon etter operasjonen. Det går over. I mellomtiden hjelper det å ha faste rutiner, bruke kuldepakning før leggetid og ta smertestillende sent på kvelden.
Ja, både bedøvelsen, operasjonen og de sterke smertestillende kan gi kvalme. Spis lett og sunn mat, drikk litt mer enn du pleier, og prøv gjerne Coca-Cola og saltkjeks, som mange har god erfaring med. Blir du kvalm av en bestemt smertestillende tablett, kutt den ut og si fra til oss.
Kroppen bruker mye energi på tilheling, og i tillegg kommer dårlig søvn, blodtap og medisiner. Uttalt tretthet de første par ukene er helt normalt. Legg inn hvilepauser gjennom dagen, men bli ikke liggende hele dagen.
Kneet blir tydelig hovent og stint, og hevelsen øker ofte de tre–fire første dagene før den snur. Noe hevelse er helt vanlig i mange måneder etterpå, særlig utover dagen og etter aktivitet. Rett etter operasjonen får du støttestrømpe og kuldepakning nettopp for å begrense dette.
Blod fra operasjonsområdet siger nedover i vevet med tyngdekraften. Store blåmerker på leggen, ankelen og noen ganger opp på låret er derfor normalt, selv om det ser dramatisk ut. De blir gulgrønne og forsvinner i løpet av et par uker.
Nesten kontinuerlig på operasjonsdagen, deretter omtrent én time fire ganger daglig de første dagene. Legg alltid noe mellom kulden og huden. Kombiner gjerne med å hvile med benet høyt.
Med benet høyt og kneet helt strakt. Ikke legg pute under kneet – da ligger kneet lett bøyd i timevis, og det er nettopp full strekk som er vanskeligst å gjenvinne. Legg heller puten under ankelen slik at kneet hviler rett.
Du kan dusje med bandasjen på fra dagen etter operasjonen, så lenge bandasjen er tett og ikke gjennomblødd. Ikke bad i badekar, basseng eller boblebad før såret er helt tørt og bandasjen er tatt av.
Ja. Du får en sprøyte som settes under huden én gang daglig i ti dager etter operasjonen, og du får opplæring i å sette den selv før du reiser hjem. Har du hatt blodpropp tidligere, må du si fra, for da kan perioden bli lengre. Like viktig som medisinen er at du kommer i gang med bevegelse og sirkulasjonsøvelser.
Veldig viktig, og viktigere enn å bøye mye den første tiden. Et kne som ikke kan strekkes helt ut, gir haltende gange og vedvarende plager, og det er vanskelig å rette opp i senere. Hvil derfor alltid med kneet strakt, og gjør strekkøvelsene du har fått.
Nei, det finnes ingen frist du kan «stryke» på. Men bøyen bør utvikle seg jevnt gjennom de første ukene, og stopper den helt opp, vil vi gjerne vite det. De fleste er rundt 90 grader i løpet av de første ukene.
Du skal ha smerter som kan håndteres med tabletter, klare å komme deg ut og inn av seng, gå trygt med krykker, klare trapper hvis du trenger det, og ha fått opplæring i sårstell, medisiner og blodproppsprøyten. Du får med deg medisiner for de første dagene, resepter, epikrise og skriftlig pasientinformasjon.
Du kontakter selv fysioterapeut gjennom det offentlige, eller vi skriver henvisning via forsikringen din hvis du har helseforsikring som dekker opptrening. Kontakt et fysikalsk institutt relativt raskt etter hjemkomst – gjerne allerede før operasjonen – og avtal oppstart omtrent 1–2 uker etter inngrepet. Ta med operasjonsbeskrivelsen til behandleren.
Legen skriver sykmelding før du reiser hjem, vanligvis for omtrent seks uker. Trenger du sykmelding utover det, tar du kontakt med fastlegen din.
Start lavt og øk gradvis. Et godt hjelpemiddel er skrittelleren på telefonen eller klokken. En vanlig progresjon er omtrent 1000 skritt daglig den første uken, 2000 den andre, og så videre gjennom de første 4–6 ukene. Dette er en tommelfingerregel, ikke en fasit – smerte og hevelse skal alltid styre.
Ja. Det er en vanlig feil å gjøre for mye i uke to og tre, når smertene har begynt å gi seg. Da blir kneet varmt, hovent og irritert, og du taper flere dager. Kjennetegnet på at du har overdrevet, er at kneet er tydelig varmere og mer hovent på kvelden eller dagen etter.
Gjennomfør øvelsesprogrammet 3–4 ganger om dagen fra dagen etter operasjonen. Korte, hyppige økter er bedre enn én lang. Øvelsene skal gjenvinne bevegelighet, holde sirkulasjonen i gang og reaktivere muskulaturen rundt kneet.
Litt ubehag under og rett etter øvelsene er forventet og ufarlig. Det du skal reagere på, er smerte som varer i mange timer etterpå, eller et kne som blir tydelig varmere og mer hovent enn før. Da har du tatt i for hardt, og du bør redusere neste gang.
Fordi væske samler seg når du er oppe og går. Dette er normalt i lang tid etter operasjonen. Legg inn hvilepauser med benet høyt, bruk kuldepakning, og bruk kompresjonsstrømpen. Hevelse som går ned over natten, er ikke noe å bekymre seg for.
Den kraftigste hevelsen avtar i løpet av de første ukene, men lett hevelse og en følelse av at kneet er stint, kan vare i mange måneder – hos noen i opptil et år. Det er ikke et tegn på at noe er galt.
Kneet er varmt i lang tid etter operasjonen, ofte i flere måneder, og lett rødme rundt arret er også vanlig. Det du skal reagere på, er kraftig eller økende rødhet, særlig kombinert med økende smerte, feber eller væsking fra såret. Er du usikker, ring oss.
Fra dag 7–10 anbefaler vi at du slutter med de sterke smertestillende dersom det er mulig. Kutt først behovsmedisinen, deretter det morfinlignende preparatet ved å redusere til én tablett daglig før du slutter helt. Paracetamol og det betennelsesdempende beholder du lengst. Blir det for vondt, gå ett steg tilbake og prøv igjen noen dager senere.
Nei, ikke i tillegg. Det betennelsesdempende du allerede bruker (etoricoxib), tilhører samme gruppe, og du skal ikke kombinere to av dem. Er du allergisk mot slike legemidler, skal du ikke bruke dem i det hele tatt – si fra til oss, så finner vi et alternativ.
Vanlig dosering er 1 gram inntil fire ganger i døgnet, altså hver sjette time, i 7–10 dager. Veier du under 50 kilo, brukes halv dose. Paracetamol er som regel den siste medisinen du slutter med.
Forstoppelse er svært vanlig, særlig av de morfinlignende medisinene. Drikk rikelig, spis fiberrik mat, og prøv gjerne svisker. Hjelper ikke det, får du kjøpt milde avføringsmidler og miniklyster reseptfritt på apoteket. Ikke vent for lenge før du gjør noe med det.
Ja, nedsatt matlyst er vanlig de første ukene. Spis heller små, hyppige måltider, og prioriter proteiner – kjøtt, fisk, egg og melkeprodukter – siden kroppen trenger byggemateriale for å tilhele. Drikk litt mer enn du pleier.
Bandasjen skal i utgangspunktet bli liggende og bare byttes hvis den blir gjennomblødd eller utett. Den kan bli liggende i omtrent to og en halv til tre uker, og du kan dusje med den på så lenge den er tett. Under bandasjen ligger sting som ikke skal fjernes, og huden er i tillegg forseglet med vevslim. Begynner såret å væske, ta kontakt med oss.
Noe siving og misfarging av bandasjen er vanlig de første dagene, men det skal stoppe innen 5–7 dager. Vedvarende væsking etter dette er ikke normalt, og da vil vi gjerne se på det.
Når bandasjen er tatt av og såret er helt lukket og tørt, vanligvis etter omtrent tre uker. Bassengtrening er svært god trening for kneet, men vent til huden er helt tett.
Når bandasjen er av, kan du sette på en ny brun teip over arret og bytte den jevnlig de kommende tre månedene. Det gir ofte et penere resultat. Unngå direkte sollys på arret det første året, eller bruk plaster eller høy solfaktor. Arret blir rødt og hardt før det gradvis blekner – det tar ofte et helt år.
De fleste klarer trapper allerede de første dagene, med krykker og riktig teknikk. I starten er det enklest å gå opp med det friske benet først og ned med det opererte først. Etter hvert som styrken kommer tilbake, går du gradvis over til normal trappegange.
De fleste bruker to krykker i 2–6 uker. Fortsett til du har god muskelkontroll rundt kneet og smertene og hevelsen har avtatt, og gjør avviklingen sammen med fysioterapeuten din. Selv etter at du har sluttet i hverdagen, kan én krykke eller staver være nyttig på lengre turer.
Protesen tåler et fall like godt som et vanlig kne, og et enkelt snubletrinn er som regel ufarlig. Men et fall kan gi brudd i beinet rundt protesen. I tillegg kan man skade strekkeapparatet, og det er viktig at du klarer å strekke benet helt ut mot tyngdekraften, som en test på at strekkesenen ikke er skadet. Har du falt hardt, får du ny sterk smerte eller hevelse, eller klarer du ikke å belaste, skal du kontakte lege for undersøkelse og røntgen.
Ja, sov i den stillingen du får sove i. Mange synes det er behagelig med en pute mellom knærne når de ligger på siden. Det eneste vi fraråder, er å ligge med pute rett under kneet, fordi det holder kneet bøyd.
Når to ting er oppfylt: du klarer å belaste benet fullt og går uten krykker, og du har sluttet med alle medisiner merket med rød varseltrekant. For de fleste betyr det noen uker, og gjerne litt tidligere hvis det er venstre ben som er operert og du kjører automat. Sett deg i bilen og prøv å trå hardt på bremsen før første tur – gjør det vondt, er du ikke klar. Sikkerheten er ditt eget ansvar, og er du i tvil, sjekk med forsikringsselskapet ditt.
Ja, fra hjemreisedagen. På lengre turer bør du stoppe og gå litt hver time, både for kneets skyld og for å redusere risikoen for blodpropp.
Det varierer mye med hva slags arbeid du har. Sitter du mye i ro, klarer mange seg etter noen uker, gjerne med gradert sykmelding. Har du fysisk krevende arbeid med mye gange, knestående eller tunge løft, tar det som regel vesentlig lengre tid. Vi anbefaler ikke å begynne før du har sluttet med sterke smertestillende. Du får sykmelding for omtrent seks uker før du reiser hjem, og eventuell forlengelse gjøres hos fastlegen.
Når du selv kjenner deg klar, og det er ingen medisinsk grunn til å vente utover det. Mange synes det går greit etter noen uker. Unngå stillinger som gir full bøy eller vridning i kneet den første tiden, og bruk gjerne pute som støtte.
Ja, gradvis. Lette gjøremål går fint fra første uke. Unngå å bære tungt mens du går med krykker, og bruk heller en ryggsekk eller en handlevogn. Å komme i gang med vanlige dagligdagse aktiviteter er faktisk en viktig del av opptreningen.
Korte turer på jevnt underlag går fint når du er stø nok. Men en hund som rykker i båndet, er en reell fallrisiko de første ukene, så få gjerne hjelp til de første turene, eller bruk en løpelinje. Store, sterke hunder bør luftes av andre til du har lagt bort krykkene.
Korte reiser innenlands går som regel greit når du er selvhjulpen. Vi anbefaler å vente med lengre reiser og flyreiser til de første ukene er unnagjort, og i alle fall til såret har tilhelet (ca. 3 uker). Det er både på grunn av blodpropprisiko og fordi du bør være i nærheten av oss hvis noe skulle skje. Snakk med kirurgen din hvis du har noe planlagt.
Ja, og det er langt vanligere enn folk tror. Mange kjenner seg motløse i uke to til fire, når det første er over, smertene fortsatt er der og fremgangen føles langsom. Det går som regel over av seg selv når kneet begynner å bli bedre. Varer det ved, eller kjenner du deg tungt nedstemt, ta kontakt med fastlegen din.
Forløpet svinger, og en dårlig dag betyr ingenting i seg selv. Men en tydelig og vedvarende forverring – økende smerte, økende hevelse, ny væsking fra såret eller feber – skal du ta kontakt med oss om.
De fleste går da uten krykker innendørs, klarer trapper, kjører bil og gjør vanlige dagligdagse ting. Samtidig er kneet fortsatt hovent, stivt om morgenen og verkende etter aktivitet. Det er helt normalt, og det er ikke her resultatet skal måles. De gamle støtsmertene er nå borte, men bløtdelsplagene etter operasjonen kan vare ved en god stund ennå, spesielt ved krevende eller mye aktivitet.
Fordi væske og arrvev i og rundt leddet gjør at det «setter seg» når du har ligget stille. Morgenstivhet som løsner etter noen minutters bevegelse, er vanlig i mange måneder etter operasjonen.
De fleste ligger et sted mellom 100 og 120 grader ved tre måneder. Det viktigste er ikke tallet, men at kneet kan strekkes helt ut og at bøyen fortsatt utvikler seg. Bevegeligheten kan bedres i lang tid etter dette.
Si fra til fysioterapeuten din og til oss. I noen tilfeller danner det seg for mye arrvev i leddet, og bøyen stopper opp tidlig. Da kan et lite inngrep i narkose, der kneet bøyes for å løse opp arrvevet, være aktuelt. Dette vurderes helst innen de første tre månedene, og derfor er det viktig at vi får vite om det i tide.
De fleste har nytte av oppfølging i to til tre måneder, noen lenger. Etter hvert går du gradvis over til å trene mer på egen hånd og komme tilbake til ønsket aktivitetsnivå. Det avgjørende er ikke hvor lenge du går til behandling, men at du fortsetter fremgangen selv.
De fleste kan begynne med tilpasset styrketrening etter 6–8 uker, i samråd med fysioterapeuten. Start med apparater med kontrollert bevegelse og lav belastning, og bygg opp gradvis. Unngå eksplosive øvelser og hopp den første tiden.
Ergometersykkel med lav motstand og høyt sete kan du begynne med tidlig, ofte allerede de første ukene, og det er en av de beste øvelsene for å gjenvinne bøy. Sykling utendørs krever bedre balanse og kontroll, og de fleste venter til 8–12 uker. Terrengsykling bør vente lenger på grunn av fallrisiko.
Når såret er helt lukket og tørt, vanligvis etter omtrent tre uker. Vann er skånsomt og godt for både bevegelighet og styrke. Brystsvømming med kraftig sparkebevegelse kan irritere kneet i starten – begynn heller med crawlbein eller gange i vann.
Bygg opp gradvis. Start på jevnt og oversiktlig underlag, og øk lengden før du øker vanskelighetsgraden. Ujevnt terreng krever balanse og styrke og bør vente til du er stø. Mange klarer gode turer etter tre måneder, og bruk gjerne staver – de avlaster kneet betydelig, særlig nedover.
Mange er tilbake på banen etter 8–12 uker. Start med putting og korte slag, og bygg opp mot full sving. Bruk gjerne bil eller tralle i begynnelsen i stedet for å bære bagen.
Langrenn i lett terreng er for mange aktuelt etter omtrent tre måneder, forutsatt at styrken og balansen er på plass. Alpint stiller større krav og har høyere fallrisiko, og de fleste bør vente til rundt seks måneder og da starte forsiktig i lett terreng. Her betyr det mye om du har stått på ski tidligere – erfaring er den viktigste faktoren.
Etter omtrent tre til seks måneder, og de fleste bør begynne med double, der belastningen er lavere. Har du spilt før, går det som regel greit. Raske retningsforandringer og oppbremsinger er det som belaster protesen mest, så bygg opp gradvis.
Anbefalingene varierer mellom sentre, fra noen uker til tre måneder. Vi anbefaler å unngå lengre flyreiser de første ukene. Skal du fly, drikk godt med vann, gå litt i midtgangen med jevne mellomrom, gjør ankelbevegelser i setet og bruk kompresjonsstrømpe. Snakk med kirurgen din hvis du planlegger en lang reise tidlig, slik at du eventuelt kan få resept på blodproppforebyggende medisin.
Det tar som regel tre måneder eller mer, og for arbeid med mye knestående, klatring i stiger eller tunge løft ofte lenger. Mange starter med gradert sykmelding og tilrettelagte oppgaver. Snakk med arbeidsgiveren din og fastlegen om en gradvis opptrapping.
Du tar kontrollrøntgen ved Unilabs omtrent 4–6 uker etter operasjonen – vi bestiller elektronisk, og du kontakter dem selv for time. Deretter har du en kontroll hos kirurgen din omtrent 6–8 uker etter operasjonen, på telefon eller ved oppmøte. Videre oppfølging skjer hos ekstern fysioterapeut.
De fleste kjenner seg tydelig bedre enn før operasjonen etter tre til seks måneder, og etter et år er hverdagen som regel god. Men et kne med protese føles nesten alltid litt annerledes enn et friskt kne. Å forvente et kne som er som det var da du var 25, er ikke realistisk – å forvente å bli kvitt de smertene artrosen ga deg, er det.
Studier viser at kneet kan fortsette å bli bedre i opptil to år etter operasjonen. Den raskeste fremgangen kommer de første tre månedene, men styrke, utholdenhet og hevelse fortsetter å bedre seg lenge etter det. Det er derfor vi ber deg om ikke å konkludere for tidlig.
Leddhinnen reagerer på belastning, og et operert kne reagerer lettere og lenger enn et friskt. Hevelse og varme etter en lang tur eller en treningsøkt er vanlig gjennom hele det første året. Det er en reaksjon, ikke en skade – men det er også kroppens måte å fortelle deg at du var på grensen.
Økt varme i og rundt kneet er en normal del av tilhelingen og kan vare i mange måneder, hos noen i opptil et år. Så lenge varmen ikke øker, og ikke følges av tiltakende smerte, rødhet, hevelse eller feber, er det ikke noe å bekymre seg for.
Fordi metall og plast beveger seg mot hverandre i stedet for brusk mot brusk. Klikkelyder når du bøyer eller reiser deg, er svært vanlig og helt ufarlig. De fleste vender seg til det, og lydene blir gjerne mindre påfallende med tiden.
Snittet krysser små hudnerver som ikke kan spares. Nesten alle får derfor et numment område på utsiden av arret. Området blir ofte mindre i løpet av det første året, men mange beholder et lite felt der følelsen aldri kommer helt tilbake. Det har ingen praktisk betydning utover at du bør være forsiktig med varme og kulde mot huden der.
Nei. De fleste kjenner kneet i visse stillinger, ved værskifte eller når de er slitne. Noen glemmer helt at de har protese – det kalles gjerne et «glemt ledd» – men det er ikke alle som opplever det, og det er ikke målestokken for et vellykket resultat. Et godt resultat er et kne som lar deg gjøre det du vil, ikke et kne du aldri merker.
Fordi kapselen og vevet rundt leddet er strammere enn før, og fordi protesen har en litt annen form enn ditt eget kne. En stram følelse ytterst i bøyen er vanlig og varig hos mange. Den er ikke et tegn på at noe er galt.
Ja, det skader verken protesen eller kneet. Men mange synes det er ubehagelig, og vi skal være ærlige om det: i studier er det bare rundt en tredjedel som kneler uten problemer det første året, og omtrent halvparten etter tre år. Ubehaget kommer fra arret og huden, ikke fra protesen. Vil du kunne knele, lønner det seg å øve gradvis, gjerne på en pute eller et kneputeunderlag.
Muskulaturen svinner raskt ved avlastning, og lårmuskelen er den som taper seg mest. Den kommer tilbake, men det tar tid og krever målrettet styrketrening. Mange bruker seks til tolv måneder på å utligne forskjellen, og noen får aldri helt samme omkrets som på det andre benet.
I studier er omtrent 9 av 10 fornøyde med resultatet. Andelen som er misfornøyde, varierer mellom studier fra rundt 8 til 25 prosent, og en større oversikt fra de siste årene lander på omkring 10 prosent. De vanligste årsakene til misnøye er vedvarende smerte, stivhet og forventninger som ikke ble innfridd. Vår erfaring er at artrosesmertene fra de slitte leddflatene blir borte, men at bløtdelsplager kan vedvare av forskjellige årsaker.
Vi setter ingen absolutte forbud. Målet med operasjonen er at du skal få tilbake den livskvaliteten artrosen tok fra deg, og det inkluderer å være aktiv. Gange, turgåing, sykling, svømming, golf, langrenn, styrketrening, alpint og racketsport er alle aktiviteter folk med kneprotese driver med.
Ja. Aktiviteter med mye støt, hopp og brå retningsforandringer – løping, hopping, ballspill og konkurranseidrett – belaster protesen mer, og over tid kan det påvirke hvor lenge den varer. Vi forbyr det ikke, men vi ber deg være varsom og gjøre et bevisst valg. Har du drevet med aktiviteten før operasjonen, går det som regel bedre enn om du skal lære den fra bunnen av nå.
Du kan det, men vi anbefaler det ikke som fast treningsform. Løping gir gjentatte støt over protesen, og selv om det ikke finnes gode studier som viser nøyaktig hvor mye det betyr, er det rimelig å tro at det øker slitasjen over tid. Løper du litt oppover i terrenget eller på en tredemølle med stigning, lander du på forfoten, og kneprotesen får mindre støtbelastning. Sykling, svømming eller rask gange gir samme kondisjonseffekt med langt mindre belastning.
Protesen løsner ikke av en enkelt treningsøkt eller av at du tar i hardt en dag. Løsning er en prosess som skjer over år, og som henger sammen med samlet belastning, kroppsvekt, beinkvalitet og hvordan protesen står. Vanlig trening er bra for både kneet og resten av kroppen.
Ja, styrketrening er bra og anbefales. Bygg opp gradvis, og bruk teknikk du behersker. Svært tunge løft med maksimal vekt gir høy belastning over leddet, og der ber vi deg om å bruke moderat vekt og flere repetisjoner heller enn å gå for maksløft.
Nei. Du ødelegger ikke noe ved å bøye kneet så langt det går. Det som begrenser deg, er stramhet og ubehag, ikke fare.
Sannsynligvis noe, siden høyere kroppsvekt gir høyere belastning over leddet, men sammenhengen i studier er svakere enn mange tror. Å holde vekten stabil er uansett bra for kneet, for det andre kneet og for helsen for øvrig.
Noen ganger. Moderne skannere reagerer ofte ikke på kneproteser, men enkelte metalldetektorer gjør det. Da får du en enkel manuell kontroll. Du trenger ikke protesekort eller attest – det holder å si at du har en kneprotese. Regn med litt ekstra tid i kontrollen.
Ja. Materialene i en kneprotese er ikke magnetiske, og MR er trygt. Bildekvaliteten helt inntil protesen blir dårligere på grunn av forstyrrelser fra metallet, men det er en begrensning i bildene, ikke en fare for deg. Si alltid fra om protesen når du bestiller undersøkelsen. Vanlig røntgen og CT er også helt uproblematisk.
Nei, ikke som rutine. Vi gir ikke antibiotikaprofylakse ved tannbehandling til pasienter med kneprotese, og dette er i tråd med norsk praksis. Anbefalingene er forskjellige mellom land, og du kan møte amerikanske nettsider som sier noe annet. Det som faktisk betyr noe, er god munnhygiene og regelmessige tannlegebesøk – daglig tannpuss gir like mye bakterier i blodet som et tannlegebesøk gjør. Har du en spesiell risikosituasjon, avtaler vi det særskilt.
Behandle dem, og ikke la dem gå for lenge. Urinveisinfeksjon, hudinfeksjon, tannbyll eller lungebetennelse bør vurderes av lege og behandles på vanlig måte, fordi bakterier i blodbanen i sjeldne tilfeller kan slå seg ned i protesen. Nevn alltid at du har kneprotese når du oppsøker lege for en infeksjon.
Det er sjeldent, men mulig. Slike sene infeksjoner kommer nesten alltid fra bakterier som har kommet inn i blodbanen fra et annet sted i kroppen. Tegnene er økende smerte i et kne som har vært bra, ofte med hevelse og varme, og noen ganger feber. Ta raskt kontakt med lege hvis dette skjer.
Ja, nevn den alltid. Det har betydning for leiring på operasjonsbordet, for bildediagnostikk og i noen tilfeller for infeksjonsforebygging. Det betyr ikke at du automatisk trenger spesielle tiltak.
Basert på data fra nasjonale registre er omtrent 82 prosent av totalprotesene fortsatt på plass etter 25 år. For delproteser er tallet omtrent 70 prosent. Etter 10–15 år er andelen betydelig høyere. Dette er tall for store pasientgrupper – de sier hva som er sannsynlig, ikke hva som vil skje med akkurat din protese.
De viktigste faktorene er alder ved operasjonen, aktivitetsnivå, kroppsvekt og hvordan protesen står. Jo yngre du er, desto flere år skal protesen tåle, og desto større er sjansen for at den må skiftes en gang. Dagens proteser og operasjonsteknikker er bedre enn for 20–30 år siden, men vi har naturlig nok ikke 25 års oppfølging på de nyeste modellene.
Det vanligste er smerte som kommer gradvis tilbake etter mange gode år, ofte verst ved belastning, og noen ganger en følelse av ustøhet eller hevelse. Det kommer sjelden plutselig. Får du dette, tar vi røntgen og eventuelt blodprøver for å finne ut om det skyldes løsning, slitasje eller infeksjon.
Da gjøres en revisjonsoperasjon, der den gamle protesen tas ut og erstattes med en ny, ofte med lengre feste i beinet. Det er et større inngrep med lengre opptrening enn en førstegangsoperasjon. Resultatene er gjennomgående gode, men noe mindre forutsigbare, og risikoen for komplikasjoner, som for eksempel infeksjon, er høyere. En delprotese som byttes til totalprotese, er en enklere situasjon enn de fleste andre revisjoner.
Kraftige smerter de første 10–14 dagene. Betydelig hevelse og stinnhet, som ofte øker de første dagene. Store blåmerker nedover leggen og opp på låret. Et kne som er varmt å ta på. Nummen hud på utsiden av arret. Litt siving fra bandasjen de første dagene. Dårlig søvn, tretthet, nedsatt matlyst og forstoppelse. Nedsatt bevegelighet før det snur rundt dag 5–7. Alt dette er forventet.
Ring oss ved: væsking fra såret som ikke gir seg, eller som starter på nytt etter at det hadde stoppet. Økende rødhet rundt arret. Smerter som øker i stedet for å avta, eller som ikke lar seg dempe av medisinene du har fått. Feber. Bandasje som løsner eller blir gjennomvåt. Bevegelighet som står stille eller går tilbake. Bivirkninger av medisinene. Og ellers: alt du er usikker på.
Ring 113 ved plutselig tungpust, brystsmerter eller hoste med blod – det kan være blodpropp i lungene. Oppsøk legevakt eller akuttmottak straks ved høy feber med frostanfall, ved et kne som blir raskt rødt, varmt, svært hovent og intenst smertefullt, ved puss fra såret, og etter et fall der du ikke klarer å belaste benet. Ved øyeblikkelig hjelp går du gjennom det offentlige systemet – legevakt, akuttmottak eller 113. Gi alltid beskjed om at du nylig har fått kneprotese, og si når du ble operert.
Tiltakende hevelse i leggen som er tydelig større enn før, økt omkrets, en stinn og øm legg, og smerte som ikke passer med det vanlige forløpet. Noe hevelse i leggen er vanlig etter operasjonen, men en klar forverring skal vurderes. Kontakt oss eller fastlegen. Ved samtidig tungpust eller brystsmerter, ring 113.
Økende og vedvarende smerte, kraftig rødhet i huden, hevelse som tiltar, væsking eller puss fra såret, og feber. Ett av disse alene betyr ofte ingenting, men flere sammen, eller en tydelig forverring etter en god periode, skal undersøkes raskt. Infeksjoner i et ledd med implantat skal behandles av ortoped, ikke bare av fastlege.
Ta kontakt med oss. Et plutselig tap av bøy eller strekk, eller et kne som svikter under deg, skal undersøkes. Det er sjelden akutt farlig, men det bør vurderes tidlig, særlig hvis det gjelder bevegeligheten de første månedene.
I kontortiden ringer du vårt sentralbord på 67 11 54 20. Utenom kontortid kan du sende melding til kirurgen din med problemstillingen, så svarer han eller ringer deg opp. Ved øyeblikkelig hjelp med fare for liv og helse ringer du 113. Ved akutte tilstander som ikke kan vente, men som ikke er livstruende, bruker du legevakt eller nærmeste akuttmottak i det offentlige. Dr. Jarle Vik: 938 44 926. Dr. Erik Øigarden: 920 43 436.
Fordi tilhelingen ikke er ferdig. Et halvt år er tidlig, og mange som er misfornøyde ved seks måneder, er fornøyde ved ett år. Samtidig skal vedvarende smerter tas på alvor og undersøkes, ikke bortforklares med tid. Ta kontakt, så ser vi på det.
De fleste blir kvitt de smertene artrosen ga dem, men mange har fortsatt et kne som kjennes etter en lang dag, i visse stillinger eller ved værskifte. Å bli fullstendig smertefri i alle situasjoner er ikke det vanligste utfallet, og det er viktig å vite på forhånd.
Som hovedregel ett år. Bevegelighet, styrke, hevelse og utholdenhet fortsetter å bedre seg lenge, og noen fortsetter å bli bedre i opptil to år. Men vent ikke med å si fra – vi vil vite om det underveis, selv om vi kanskje ber deg gi det mer tid.
De vanligste årsakene er stivhet og arrvev, muskulær svakhet, en protese som ikke er helt i balanse, smerter fra kneskjellet, ustabilitet, en lavgradig infeksjon, eller smerter fra nerver i huden rundt arret. I tillegg kan smerter komme fra hoften eller ryggen og oppleves som knesmerter. Noen ganger finner vi ingen klar årsak.
Vi starter med en grundig undersøkelse av kneet, hoften og ryggen, og tar nye røntgenbilder. Deretter tas gjerne blodprøver som kan gi mistanke om infeksjon. Er det fortsatt uklart, kan det være aktuelt med CT for å vurdere hvordan protesedelene står, eller med prøve av leddvæsken. Utredningen gjøres trinnvis, ikke alt på én gang.
Noen danner mer arrvev i leddet enn vanlig, og bevegeligheten stopper opp tidlig. Behandlingen er først regelmessig fysioterapi. Hjelper ikke det, kan kneet bøyes i narkose for å løsne arrvevet (i en senere fase eventuelt med samtidig artroskopisk arrløsning). Dette gjøres helst innen de tre første månedene, fordi effekten er best da.
Det oppleves som at kneet gir etter, svikter eller ikke er til å stole på, ofte i trapper eller ujevnt terreng. Det kan skyldes svak muskulatur, som behandles med trening, eller at protesen ikke er i god nok balanse, som kan kreve ny operasjon. Vi skiller mellom de to ved undersøkelse og bildediagnostikk.
Ja. Smerter foran i kneet, verst i trapper og når du reiser deg fra lav stol, er en kjent årsak til plager etter kneprotese. Ofte skyldes det muskulær ubalanse og bedres med målrettet trening. Sjeldnere ligger årsaken i hvordan kneskjellet sporer, og da kan ytterligere utredning være aktuelt.
En infeksjon med bakterier som gir få klassiske tegn – ikke nødvendigvis feber eller rødhet, men vedvarende smerte, hevelse og et kne som aldri ble helt bra. Den er vanskeligere å oppdage enn en akutt infeksjon, og krever blodprøver og som regel prøve av leddvæsken. Den er en av grunnene til at vi tar vedvarende smerter på alvor i stedet for å avvente.
Da undersøker vi først om årsaken er slitasje som har utviklet seg videre i resten av kneet, om komponentene har løsnet, eller om det er noe annet. Har slitasjen gått videre, er løsningen som regel å bytte til en totalprotese, og det gir vanligvis et godt resultat.
Når vi har funnet en konkret årsak som lar seg behandle kirurgisk – for eksempel løsning, uttalt stivhet, ustabilitet eller infeksjon. Ny operasjon uten en klar årsak gir sjelden et godt resultat, og kan gjøre situasjonen verre. Derfor er vi tilbakeholdne med å operere om et kne vi ikke forstår.
Det hender, og det er en frustrerende situasjon både for deg og oss. Da handler behandlingen om å gjøre kneet mest mulig funksjonelt: målrettet trening, smertebehandling og noen ganger vurdering hos smertespesialist. Vi skal si ærlig fra hvis vi ikke har et kirurgisk svar, i stedet for å operere bare for å gjøre noe.
Ja, selvsagt. Er du usikker eller ønsker et annet blikk på situasjonen, sier du bare fra, så sender vi journal og bilder videre. Det er en helt legitim forespørsel, og vi tar det ikke ille opp.
Si det først til oss – de fleste ting løses best direkte. Du kan i tillegg søke erstatning gjennom Norsk pasientskadeerstatning (NPE), som også dekker behandling i privat helsetjeneste, og du kan klage til Statsforvalteren. Vi hjelper deg med journalkopi og dokumentasjon hvis du trenger det.
