Robotassistert kneprotese – hva sier forskningen?

Hva er en «bildefri» robot?

Noen robotsystemer krever CT før operasjonen. Systemet vi bruker, VELYS, er bildefritt («imageless»). Du trenger ingen CT og får ingen ekstra stråling.
I stedet kartlegger kirurgen kneet ditt under selve operasjonen. Ved å bevege benet finner systemet hoftens midtpunkt, og med et sporingsinstrument registreres formen på lårbenet og leggbenet og en rekke faste punkter på knokkelen. Ut fra dette lager datamaskinen en tredimensjonal modell av kneet ditt. Før noe ben fjernes, beveger kirurgen kneet gjennom hele bevegelsesutslaget og måler hvor stramme leddbåndene er på innsiden og utsiden. Så legger kirurgen planen, og roboten hjelper med å sage nøyaktig etter den.

Presisjon og nøyaktighet – her er dokumentasjonen sterk

Nøyaktighet handler om å treffe det vi har planlagt. Presisjon handler om å treffe likt hver gang. Med vanlige instrumenter er erfarne kirurger flinke, men spredningen er større, og en viss andel proteser havner noen grader fra målet. Med robot blir avvikene mindre og bommene færre. På dette punktet er forskningen samstemt.

En stor sammenstilling av 20 prospektive studier fra 2026, med sju ulike robottyper og ikke bare bildefrie, konkluderer med bedre resultater på røntgen med robot, men sammenlignbare kliniske resultater (Klincke mfl. 2026). En sammenstilling av 21 studier med det bildefrie NAVIO-systemet fant det samme: færre proteser utenfor målet, men like kliniske resultater (Sun mfl. 2025).

Enkeltstudier viser hvor stor forskjellen kan være. I en tysk studie havnet ingen av de robotopererte knærne mer enn 3 grader fra planen, mot 24 prosent med vanlige instrumenter (Schrednitzki mfl. 2023). I en studie fra fem sentre med VELYS ble både lårbens- og leggbensdelen plassert mer nøyaktig enn med vanlige instrumenter, også mens kirurgene lærte seg systemet (Alton mfl. 2025). En sammenstilling av studier med ROSA fant at protesen i snitt havnet under 2 grader fra planen (Zaidi mfl. 2024). Begge de to siste studiene er finansiert av produsentene.

Flere randomiserte studier med bildefrie systemer viser det samme. I en studie med 200 pasienter ble VELYS-knærne plassert litt mer nøyaktig enn med vanlige instrumenter, men operasjonen tok i snitt 27 minutter lenger (Jaiswal mfl. 2026). I en studie med et håndholdt bildefritt system, der plasseringen ble kontrollert med CT, lå 6 prosent av målingene utenfor målet med robot, mot 24 prosent med vanlige instrumenter. Også denne studien var finansiert av produsenten (Bollars mfl. 2023).

Fordelen gjelder ikke alle mål. Sammenstillingen fra 2026 fant ingen sikker forskjell i rotasjonen av lårbensdelen eller i helningen på leggbensdelen (Klincke mfl. 2026). Bildefrie systemer kan også være litt mindre presise enn CT-baserte systemer akkurat på disse målene, fordi de bygger på punkter kirurgen registrerer under operasjonen (Vermue mfl. 2026). En randomisert studie som sammenlignet bildefri bruk av ROSA med bruk av samme robot basert på vanlige røntgenbilder, fant like god nøyaktighet, men kunne ikke måle rotasjon etter operasjonen (Narkbunnam mfl. 2026). En sammenstilling av fem mindre, ikke-randomiserte studier fant heller ingen sikker forskjell mellom bildebaserte og bildefrie roboter (Saeed mfl. 2025).
 

Riktig størrelse på protesen

Roboten foreslår også størrelse på protesen ut fra målingene. For lårbensdelen traff systemet riktig størrelse i 92 prosent av tilfellene i to studier, én med VELYS og én med CORI, og bommet aldri med mer enn én størrelse (Londhe mfl. 2024, Shahul Hameed mfl. 2026). En studie med ROSA fant 93 prosent treff (Petrillo mfl. 2025). For leggbensdelen var treffsikkerheten lavere, 72 prosent (Shahul Hameed mfl. 2026). Kirurgen kontrollerer derfor alltid størrelsen med prøvedeler.
 

Kontroll – balansen i kneet

Et kne med protese skal føles stabilt uten å være stramt. Med vanlig teknikk sager kirurgen først og justerer balansen etterpå, blant annet ved å løsne litt på bløtvev. Med robot måler vi balansen før vi sager, og prøver ut ulike plasseringer på skjermen til den blir god.

I en studie med ROSA trengte 7 av 10 pasienter ingen løsning av bløtvev (Selvanathan mfl. 2023). I en studie med et annet bildefritt system, OMNIBotics, trengte bare 4 av 95 det, men der ble roboten sammenlignet med en beregnet, ikke faktisk, vanlig operasjon (Orsi mfl. 2022). I en randomisert studie med 180 pasienter og et håndholdt bildefritt system trengte 7 prosent i robotgruppen løsning av leddbånd, mot 50 prosent med vanlig teknikk. Studien er finansiert av produsenten (Bollars mfl. 2025). Om dette gir et bedre kne på lang sikt, er ikke bevist. 

Roboten gjør det også mulig å tilpasse plasseringen til din naturlige anatomi, innenfor sikre grenser. Men presisjon hjelper bare hvis vi sikter på riktig blink. Hvilken plassering som er best for hvert enkelt kne, er et av de store åpne spørsmålene i faget.
 

Blir resultatet bedre for pasienten?

Så langt viser forskningen at pasienter operert med robot har like gode resultater som med vanlig teknikk når vi måler smerte, funksjon og tilfredshet ett til to år etter operasjonen. Noen studier finner små forskjeller i robotens favør, men de er ofte så små at den enkelte neppe merker dem.

Sammenstillingen fra 2026 fant omtrent 5 grader bedre bevegelighet og litt bedre skår på ett spørreskjema (WOMAC) med robot. På de andre skjemaene var det ingen forskjell, og forfatterne mente forskjellene i skår var for små til at pasienten merker dem (Klincke mfl. 2026).

En sammenstilling av ni studier med VELYS fant ingen forskjell i kneskår, smerte ved bevegelse, komplikasjoner eller revisjoner. Robotgruppen hadde litt bedre funksjonsskår og mindre smerte i hvile tidlig, og omtrent et halvt døgn kortere sykehusopphold, men forskjellen i funksjon var mindre enn det pasienter regnes å merke. De fleste pasientene i analysen kom fra én stor amerikansk databasestudie (Sun mfl. 2026).

De randomiserte studiene med bildefrie systemer spriker noe:

• I en studie med 215 pasienter var skårene litt bedre med robot etter ett år, men forskjellen var mindre enn det pasienter regnes å merke. Forfatterne mente fordelene ikke var store nok til å forsvare ekstra tid og kostnad (Adamska mfl. 2023).
• I en studie med 68 pasienter hadde robotgruppen bedre bøyning og mindre smerte de første tre månedene. Studien fulgte pasientene bare så lenge (Neira mfl. 2026).
• I studien fra Belgia med 60 pasienter var det ingen klinisk forskjell etter to år (Vermue mfl. 2025).
• I en studie med 180 pasienter og et håndholdt bildefritt system hadde robotgruppen bedre skår på flere spørreskjemaer, mindre smerte og høyere tilfredshet etter ett år, men forskjellen på det mest brukte kneskjemaet (Oxford) var liten. Resultatene er foreløpige, og studien er finansiert av produsenten (Bollars mfl. 2025).
• I en tysk studie med 77 pasienter og ROSA ble protesen plassert mer nøyaktig, men pasientenes egne vurderinger var like etter ett år (Möller mfl. 2026).

En studie fra 2024 illustrerer dette godt. 135 pasienter fikk begge knærne operert samtidig, med robot på det ene og vanlig teknikk på det andre. Robotsiden traff målet hver gang, mens fem knær på den vanlige siden havnet utenfor. Likevel var det etter ett år ingen forskjell i bevegelighet, gangfunksjon, evne til å stå på knærne eller pasientenes egne vurderinger (Rajgopal mfl. 2024). En amerikansk studie fant heller ingen forskjell etter to år (Held mfl. 2022).
 

Gjennomsnitt kan skjule forskjeller

De fleste studier sammenligner gjennomsnittsskår. Et gjennomsnitt kan skjule at noen har stor nytte og andre ingen. Noen nyere studier ser derfor på hvor mange pasienter som når et resultat de selv opplever som godt. I en studie med VELYS fikk 77 prosent i robotgruppen en merkbar bedring av smerte seks måneder etter operasjonen, mot 60 prosent med vanlig teknikk (Chen mfl. 2025a). I den randomiserte studien fra Belgia var det derimot ingen forskjell i hvor mange som nådde et akseptabelt resultat (Vermue mfl. 2025). Dokumentasjonen er altså sprikende, men vi tror slike analyser vil gi et bedre bilde av hva roboten betyr for den enkelte.

Kneprotesekirurgi gir allerede gode resultater for de fleste, og et avvik på noen få grader merkes ofte ikke. Det er også verdt å si rett ut: Selv med god teknikk er ikke alle fornøyde etter en kneprotese. Roboten løser ikke det alene.
 

De første ukene

Flere studier tyder på litt raskere bedring de første ukene. I en studie med ROSA og 432 pasienter hadde de robotopererte bedre bøyning etter én og tre måneder. Studien var finansiert av produsenten (Fary mfl. 2023). I studien med VELYS gikk pasientene lenger dagen etter operasjonen og reiste hjem tidligere (Chen mfl. 2025a). En amerikansk registerstudie med 866 VELYS-pasienter fant færre nye sykehuskontakter og reinnleggelser de første tre månedene. Den studien er utført av ansatte hos produsenten (Huang mfl. 2024). Forskjellene i bevegelighet jevner seg ut etter noen måneder, og i Norge reiser de fleste hjem etter kort tid uansett.
 

Er det trygt?

Ja. Sammenstillingen fra 2026 fant noe færre komplikasjoner med robot enn med vanlig teknikk (Klincke mfl. 2026). I studien fra fem sentre med VELYS fikk færre i robotgruppen alvorlige hendelser, 6 mot 16 (Alton mfl. 2025). Den studien var ikke randomisert og var finansiert av produsenten, mens sammenstillingen av NAVIO-studier ikke fant noen forskjell (Sun mfl. 2025).

• Sporingsutstyret festes med tynne pinner i lårbenet og leggbenet, noen ganger gjennom små ekstra hudsnitt. Brudd eller infeksjon ved pinnene er sjelden, men beskrevet. Blant de første 500 operasjonene med CORI ved ett senter var det ett brudd og én overfladisk infeksjon ved pinnene (Weaver mfl. 2024).
• Ved tekniske problemer kan operasjonen fullføres med vanlige instrumenter.

Robotoperasjonen tar ofte lengre tid, i studiene fra noen få minutter til over en halvtime, særlig mens teamet lærer (Held mfl. 2022, Adamska mfl. 2023, Jaiswal mfl. 2026, Huang mfl. 2024). En studie med VELYS fant derimot kortere operasjonstid (Chen mfl. 2025a). Nøyaktigheten er god fra start. Kirurgene våre har lang erfaring med datanavigasjon og har operert med VELYS ved Bærum sykehus siden desember 2024 og opplever at roboten reduserer operasjonstiden.
 

Langtidsresultater – her må vi vente

Det viktigste for en kneprotese er at den fungerer godt i mange år. De fleste bildefrie robotsystemene som brukes i dag, har kommet de siste 5–10 årene. VELYS ble godkjent i USA i 2021 og i Europa i 2023. Langtidsdata finnes derfor ikke ennå. En gjennomgang av forskningen på VELYS fra 2026 konkluderer med at plasseringen er mer nøyaktig, men at studiene er få, ofte små og uten langtidsoppfølging, og at de fleste har forfattere med bindinger til produsenten (Morrison mfl. 2026).

En sammenstilling fra 2025, med studier av mange ulike robottyper, fant ingen forskjell i protesens holdbarhet mellom robot og vanlig teknikk (Chen mfl. 2025b). Men alle studiene med ti års oppfølging gjaldt eldre, helautomatiske robottyper, ikke systemene som brukes i dag. Det ærlige svaret er: Vi vet ikke ennå om protesene varer lenger.

Det engelske helseinstituttet NICE anbefalte i 2025 at seks robotsystemer for kne- og hofteprotese, også bildefrie, kan brukes i det offentlige helsevesenet mens det samles mer dokumentasjon over tre år (NICE 2025). Det sier noe om hvor feltet står: lovende, trygt, men fortsatt under evaluering.

Metodevurderinger fra Sverige (2022) og Spania (2024) kom til samme hovedkonklusjon. Den svenske fant at robot trolig gir mer nøyaktig plassering, men ingen langsiktig gevinst for pasientenes knefunksjon eller livskvalitet (Hermodsson mfl. 2022). Den spanske konkluderte med at robotassistert og vanlig protesekirurgi er like trygge og effektive, men den bygger mest på studier av eldre og CT-baserte robotsystemer (Puñal Riobóo mfl. 2024).
 

Hvorfor bruker vi robot?

• Den gjør oss mer nøyaktige og forutsigbare. Det er godt dokumentert.
• Den gir bedre kontroll over balansen i hvert enkelt kne, før vi fjerner ben.
• Hver operasjon dokumenteres digitalt, slik at vi kan følge egne resultater over tid.

Kneprotesene våre rapporteres til Nasjonalt register for leddproteser, som over tid vil gi svar på det forskningen ennå ikke kan si noe om.

Vi lover ikke mer enn forskningen viser. Men vi mener det er riktig å bruke det beste presisjonsverktøyet vi har, og følge resultatene nøye.

Spørsmål og svar

Trenger jeg CT eller ekstra røntgen?
Nei. Du tar de samme røntgenbildene som før en vanlig kneprotese.

Får jeg et bedre kne med robot?
Protesen blir plassert mer nøyaktig, og resultatene er minst like gode som med vanlig teknikk. Studiene har foreløpig ikke vist at pasienter samlet sett får et tydelig bedre kne.

Varer protesen lenger?
Det vet vi ikke ennå.

Kan alle opereres med robot?
Alle totalprotesene og de fleste revisjonene (bytte av protese) blir utført med robot. Vi benytter en UNI-/delprotese som ikke er knyttet til dette robotsystemet, og derfor opereres delprotesene med manuelt instrumentarium.

 

Kilder

1. Klincke V, Huyghe R, Vermue H, Martens M, Victor J. Robot-assisted total knee arthroplasty demonstrates superior radiological but comparable clinical outcomes compared to conventional techniques: a meta-analysis of prospective studies. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc. 2026;34(2):618-32. doi:10.1002/ksa.70007
2. Sun C, Ma Q, Zhang X, Li H, Yang X, Cai X. Improved alignment accuracy but similar early clinical outcomes with NAVIO imageless robotic-assisted vs. conventional total knee arthroplasty: a meta-analysis. J Orthop Surg Res. 2025;20(1):619. doi:10.1186/s13018-025-06013-6
3. Schrednitzki D, Horn CE, Lampe UA, Halder AM. Imageless robotic-assisted total knee arthroplasty is accurate in vivo: a retrospective study to measure the postoperative bone resection and alignment. Arch Orthop Trauma Surg. 2023;143(6):3471-9. doi:10.1007/s00402-022-04648-2
4. Alton TB, Severson EP, Ford MC, Lesko J, Leslie IJ. VELYS robotic-assisted total knee arthroplasty: enhanced accuracy and comparable early outcomes versus manual instrumentation during adoption. J Exp Orthop. 2025;12(1):e70163. doi:10.1002/jeo2.70163
5. Zaidi F, Goplen CM, Bolam SM, Monk AP. Accuracy and outcomes of a novel cut-block positioning robotic-arm assisted system for total knee arthroplasty: a systematic review and meta-analysis. Arthroplast Today. 2024;29:101451. doi:10.1016/j.artd.2024.101451
6. Vermue H, Batailler C, Lustig S. Differences between image-based and imageless robotics for total knee arthroplasty – an overview. J Orthop. 2026;71:23-8. doi:10.1016/j.jor.2025.08.045
7. Londhe SB, Patel K, Baranwal G, Shah A, Shah D. Role of image-free robotic-assisted technology in enhancing accuracy of implant sizing for total knee arthroplasty. Cureus. 2024;16(11):e74256. doi:10.7759/cureus.74256
8. Shahul Hameed S, Rajput R, Uwais P, Basu A, Setua S, Goel AK. Accuracy of implant size prediction using an image-free robotic system in primary total knee arthroplasty: a prospective observational study. Indian J Orthop. 2026;60(11):3031-8. doi:10.1007/s43465-026-01879-y
9. Petrillo S, Moretti G, Bordignon N, Romagnoli S. Rapid reduction in surgical time and high level of accuracy in alignment and femoral component size prediction in robotic-assisted total knee arthroplasty with ROSA Knee System. J Exp Orthop. 2025;12(1):e70148. doi:10.1002/jeo2.70148
10. Selvanathan N, Ayeni FE, Sorial R. Incidence of soft tissue releases in robotic assisted cementless TKA with mechanical alignment and flexion gap balancing. Arthroplasty. 2023;5(1):28. doi:10.1186/s42836-023-00188-1
11. Orsi AD, Wakelin EA, Plaskos C, Gupta S, Sullivan JA. Predictive gap-balancing reduces the extent of soft-tissue adjustment required after bony resection in robot-assisted total knee arthroplasty—a comparison with simulated measured resection. Arthroplast Today. 2022;16:1-8. doi:10.1016/j.artd.2022.03.025
12. Adamska O, Modzelewski K, Szymczak J, Świderek J, Maciąg B, Czuchaj P, et al. Robotic-assisted total knee arthroplasty utilizing NAVIO, CORI imageless systems and manual TKA accurately restore femoral rotational alignment and yield satisfactory clinical outcomes: a randomized controlled trial. Medicina (Kaunas). 2023;59(2):236. doi:10.3390/medicina59020236
13. Neira I, Llopis R, Cuadrado L, Fernández D, Galdrán J, Forriol F. Early clinical benefits of robot-assisted versus manual total knee arthroplasty: a randomized controlled trial. Knee. 2026;61:104457. doi:10.1016/j.knee.2026.104457
14. Vermue H, Arnout N, Tampere T, Stroobant L, Dereu A, Victor J. Standardized intraoperative robotic laxity assessment in TKA leads to no clinically important improvements at 2 years postoperatively: a randomized controlled trial. Clin Orthop Relat Res. 2025;483(10):1866-74. doi:10.1097/CORR.0000000000003505
15. Held MB, Gazgalis A, Neuwirth AL, Shah RP, Cooper HJ, Geller JA. Imageless robotic-assisted total knee arthroplasty leads to similar 24-month WOMAC scores as compared to conventional total knee arthroplasty: a retrospective cohort study. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc. 2022;30(8):2631-8. doi:10.1007/s00167-021-06599-4
16. Rajgopal A, Sundararajan SS, Aggarwal K, Kumar S, Singh G. Robotic assisted TKA achieves adjusted mechanical alignment targets more consistently compared to manual TKA without improving outcomes. J Exp Orthop. 2024;11(3):e70008. doi:10.1002/jeo2.70008
17. Chen J, Chua HYJ, Lim JTE, Tay DKJ, Tan MH, Liow MHL. VELYS robotic-assisted total knee replacement leads to improved mobility, reduction in hospitalisation, surgical duration, and better psychological outcomes: a propensity score matched analysis. Arthroplasty. 2025;7(1):55. doi:10.1186/s42836-025-00342-x
18. Fary C, Cholewa J, Ren AN, Abshagen S, Anderson MB, Tripuraneni K. Multicenter, prospective cohort study: immediate postoperative gains in active range of motion following robotic-assisted total knee replacement compared to a propensity-matched control using manual instrumentation. Arthroplasty. 2023;5(1):62. doi:10.1186/s42836-023-00216-0
19. Huang P, Cross M, Gupta A, Intwala D, Ruppenkamp J, Hoeffel D. Early clinical and economic outcomes for the VELYS robotic-assisted solution compared with manual instrumentation for total knee arthroplasty. J Knee Surg. 2024;37(12):864-72. doi:10.1055/a-2343-2444
20. Weaver DJ, Deshmukh S, Bashyal R, Bagaria V. Complications and learning curve associated with an imageless burr-based (CORI) robotic-assisted total knee arthroplasty system: results from first 500 cases. Indian J Orthop. 2024;58(8):1109-17. doi:10.1007/s43465-024-01200-9
21. Morrison SR, Hall AJ, Clement ND, Walmsley PJ, Gee C, Clarke JV. Use of the VELYS Robotic-Assisted Solution in knee arthroplasty: a scoping review. J Exp Orthop. 2026;13(2):e70726. doi:10.1002/jeo2.70726
22. Chen J, Loke RWK, Lim KK, Tan BWL. Survivorship in robotic total knee arthroplasty compared with conventional total knee arthroplasty: a systematic review and meta-analysis. Arthroplasty. 2025;7(1):21. doi:10.1186/s42836-025-00304-3
23. National Institute for Health and Care Excellence (NICE). Robot-assisted surgery for orthopaedic procedures: early value assessment. HealthTech guidance HTG743. London: NICE; 2025 Apr 17. https://www.nice.org.uk/guidance/htg743
24. Jaiswal A, Jaiswal S, Nayak DK, Buddhist H, Chaudhary H, Ranjan A. Precision over pace: a comparative study of VELYS robotic-assisted versus conventional primary total knee arthroplasty: a prospective randomized study. J Clin Orthop Trauma. 2026;81:103594. doi:10.1016/j.jcot.2026.103594
25. Bollars P, Janssen D, De Weerdt W, Albelooshi A, Meshram P, Nguyen TD, et al. Improved accuracy of implant placement with an imageless handheld robotic system compared to conventional instrumentation in patients undergoing total knee arthroplasty: a prospective randomized controlled trial using CT-based assessment of radiological outcomes. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc. 2023;31(12):5446-52. doi:10.1007/s00167-023-07590-x
26. Narkbunnam R, Chorunchan Y, Chareancholvanich K, Achawakulthep C, Awirotananon K, Pornrattanamaneewong C. Imageless and image-based robotic-assisted total knee arthroplasty achieve equivalent radiographic accuracy: a randomised controlled trial. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc. 2026;34(6):2167-79. doi:10.1002/ksa.70123
27. Saeed AZ, Faraz A, Davies PSE, Ahmed U, Aslam N, Meena A, et al. Do image-based robotic TKR systems improve radiological or clinical outcomes compared to image-free systems? A systematic review and meta-analysis. J Robot Surg. 2025;20(1):87. doi:10.1007/s11701-025-03005-w
28. Bollars P, Nathwani D, Albelooshi A, Ettinger M, Verheyden F, Mievis J, et al. Imageless handheld robotic-assisted total knee arthroplasty showed better clinical outcomes than conventional total knee arthroplasty: a randomized controlled trial with preliminary results at 1-year follow up. Knee. 2025;56:232-40. doi:10.1016/j.knee.2025.05.028
29. Möller A, Kasabji F, Fischer M, Schoon J, Hofer A, Wassilew GI, et al. Improved surgical accuracy in total knee arthroplasty using the ROSA® knee system: a randomised-controlled unblinded trial. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc. 2026;34(8):2897-905. doi:10.1002/ksa.70197
30. Sun C, Ma Q, Zhao X, Zhang X, Li H, Cai X. Early clinical outcomes and preliminary radiological observations of VELYS-assisted versus conventional total knee arthroplasty: a meta-analysis. J Robot Surg. 2026;20(1):408. doi:10.1007/s11701-026-03370-0
31. Hermodsson J, Bäckman L, Hongslo Vala C, Jivegård L, Mohaddes M, Petzold M, et al. Aktiv eller semiaktiv robotassisterad knäplastik jämfört med manuell knäplastik: nytta och risker. Göteborg: Västra Götalandsregionen, Sahlgrenska Universitetssjukhuset, HTA-centrum; 2022. (HTA-rapport 2022:126).
32. Puñal Riobóo J, Pawlowska Pawlowska E, Cantero Muñoz P, Casal Acción B. Efectividad y seguridad de la cirugía ortopédica robótica para realizar artroplastias de rodilla y cadera. Madrid: Ministerio de Sanidad; Santiago de Compostela: Agencia Gallega para la Gestión del Conocimiento en Salud (ACIS), Unidad de Asesoramiento Científico-técnico, Avalia-t; 2024. (Informes, estudios e investigación. Informes de Evaluación de Tecnologías Sanitarias). NIPO: 133-24-125-2.