Triggerfinger

Triggerfinger kan utvikles hos personer som gjentatte ganger griper eller klemmer med hendene. Det er også mer vanlig hos personer med visse medisinske tilstander, som diabetes og revmatoid artritt.

Vanlige symptomer inkluderer:

• Stivhet i fingeren, spesielt om morgenen
• En klikkende eller låsende følelse når fingeren bøyes eller strekkes
• Smerte og ømhet ved fingerbunnen
• En synlig kul ved seneskjeden

Basert på sykehistorien og kirurgens undersøkelse av fingeren og låsningen kan diagnosen fastsettes.

Behandling av triggerfinger avhenger av alvorlighetsgraden og hvorvidt den påvirker pasientens daglige funksjon. Det finnes både konservative og kirurgiske behandlingsalternativer.

1. Konservativ behandling

• Hvile og avlastning: Unngå aktiviteter som forverrer symptomene.
• Skinne: En skinne kan brukes for å holde fingeren i en utstrakt posisjon og redusere irritasjonen.
• Øvelser: Forsiktige bevegelighetsøvelser kan bidra til å opprettholde fleksibilitet og redusere stivhet.
• Betennelsesdempende medisiner: NSAIDs som ibuprofen kan bidra til å redusere smerte og hevelse.
• Kortisoninjeksjoner: En injeksjon med kortikosteroider i seneskjeden kan redusere betennelse og lindre symptomer i flere uker eller måneder.

2. Kirurgisk behandling Hvis konservativ behandling ikke gir tilstrekkelig bedring, kan kirurgi være et alternativ. Inngrepet kalles ofte seneskjedereksisjon og innebærer at seneskjeden åpnes for å gi mer plass til senen, slik at den kan bevege seg fritt. Dette utføres ofte som en enkel prosedyre under lokalbedøvelse.

Etter kirurgisk inngrep er de fleste pasienter i stand til å bevege fingeren umiddelbart, men det kan ta noen uker før full styrke og funksjon er gjenopprettet.

Anbefalinger etter operasjon inkluderer:

• Sårstell: Holde såret rent og tørt for å redusere risikoen for infeksjon.
• Smertelindring: Bruk av smertestillende medisiner ved behov.
• Øvelser og fysioterapi: Enkel tøying og bevegelsesøvelser kan bidra til å forhindre stivhet og gjenopprette fingerens bevegelighet.
• Unngå belastning: Det anbefales å unngå tunge løft eller repeterende bevegelser i 2-3 uker etter inngrepet, til sting er fjernet og såret er grodd.

De fleste pasienter opplever en betydelig forbedring etter operasjonen, og komplikasjoner er sjeldne. Full restitusjon tar vanligvis mellom 4 til 6 uker, men mange opplever forbedring tidligere.
 

De fleste tilfeller av triggerfinger kan behandles effektivt med konservative metoder, og mange pasienter opplever betydelig bedring etter kortisoninjeksjon. Kirurgi har også høy suksessrate og gir sjeldent tilbakefall.

For å forebygge triggerfinger kan det være lurt å unngå repeterende håndbevegelser som gir belastning på fingrene, samt ta regelmessige pauser fra manuelle oppgaver.