Karpaltunnelsyndrom (CTS)

Behandlingen av karpaltpunnelsyndrom (CTS) avhenger av alvorlighetsgraden av tilstanden. Konservative tiltak kan være tilstrekkelige for milde tilfeller, mens kirurgi vurderes for mer alvorlige tilfeller.

1. Konservativ behandling

• Håndleddsstøtte (ortose): En skinne kan brukes om natten for å holde håndleddet i en nøytral posisjon og redusere trykket på nerven.
• Ergonomiske tilpasninger: Justering av arbeidsstilling og redskaper for å redusere belastningen på håndleddet.
• Fysioterapi: Øvelser for å styrke håndens muskler og forbedre nerveglidning.
• Betennelsesdempende medisiner: NSAIDs kan bidra til å redusere smerte og hevelse.
• Kortisoninjeksjoner: Kan gi midlertidig lindring ved å redusere inflammasjon i karpaltunnelen.

2. Kirurgisk behandling – Karpaltunnelkirurgi 

Dersom konservative tiltak ikke gir tilstrekkelig lindring, kan kirurgi være nødvendig. I forkant av kirurgi kan det være lurt å få utført en nevrografi, for å bekrefte diagnosen.

Operasjon – Karpaltunnelspalting
Karpaltunnelkirurgi innebærer å kutte det tverrgående karpalligamentet for å redusere trykket på medianusnerven. Dette kan utføres som:

1. Åpen kirurgi: Et lite snitt lages i håndflaten, og ligamentet deles.
2. Endoskopisk kirurgi: En minimal invasiv metode der et kamera og spesialverktøy brukes for å spalte ligamentet gjennom små snitt.

Begge metodene har høy suksessrate og velges basert på pasientens behov og kirurgens vurdering.

Rehabilitering etter karpaltunnelkirurgi er viktig for å gjenopprette funksjon i hånden.
 

Typiske anbefalinger etter operasjon inkluderer:

• Første 1–2 uker: Hånden beskyttes med en bandasje eller skinne, og pasienten oppfordres til lette bevegelser for å unngå stivhet.
• 2–6 uker: Gradvis økt bruk av hånden, med gradvis økende belastning til smertegrense, men fortsatt unngå repetitive bevegelser.
• Full restitusjon: De fleste pasienter opplever betydelig bedring innen 3 måneder, men full styrke og funksjon kan ta opptil 6 måneder.

De fleste pasienter opplever varig bedring etter operasjonen, men noen kan ha vedvarende svakhet eller nummenhet, spesielt hvis nerven har vært komprimert over lang tid. For å forebygge CTS anbefales det å:

• Ta pauser fra repetitive håndbevegelser
• Bruke ergonomiske arbeidsverktøy
• Styrke og tøye håndledd og underarm

Konklusjon
Karpaltunnelsyndrom er en vanlig tilstand som kan føre til smerte, nummenhet og redusert håndfunksjon. Behandlingen varierer fra konservative tiltak som håndleddsstøtte og fysioterapi til kirurgi for mer alvorlige tilfeller. Med riktig behandling og rehabilitering kan de fleste pasienter oppnå betydelig bedring og gjenvinne normal funksjon i hånden.

Karpaltunnelen er en trang passasje på undersiden av håndleddet, dannet av håndrotsknokler og et sterkt bindevevsbånd kalt det tverrgående karpalligamentet. Gjennom denne tunnelen går medianusnerven og flere sener som kontrollerer bevegelser i fingrene. Når det oppstår hevelse eller trykkøkning i dette området, kan medianusnerven bli klemt, noe som fører til symptomer på karpaltunnelsyndrom.
 

Vanlige symptomer ved karpaltunnelsyndrom inkluderer:

• Nummenhet og prikking i tommel, pekefinger, langfinger og deler av ringfingeren
• Opplevelsen av å miste ting ut av hendene
• Symptomene forverres ofte om natten eller ved langvarig håndbelastning

Karpaltunnelsyndrom (CTS) kan ha flere årsaker:

• Repetitive bevegelser: Langvarig bruk av tastatur, mus eller verktøy som belaster håndleddet.
• Inflammatoriske tilstander: Leddgikt eller andre inflammatoriske sykdommer kan føre til hevelse i karpaltunnelen.
• Hormonelle endringer: Graviditet, diabetes eller skjoldbruskkjertellidelser kan øke risikoen.
• Anatomiske faktorer: Trang karpaltunnel eller tidligere håndleddsbrudd kan predisponere for CTS.