Menisk

Skaden kommer som regel av at kneet blir belastet og vridd på samme tid. Behandlingen av en meniskskade er avhengig av type skade, alder og funksjonsnivå. 

Meniskskader kan oppstå akutt eller utvikles gradvis over lengre tid.

Du kan få en akutt meniskskade om kneet er bøyd og plutselig blir vridd. Det kan også skje om du reiser deg fort opp fra huk.

Det er vanlig at meniskskader oppstår i forbindelse med idrett. Pasienter med skader på leddbånd eller fremre korsbånd har ofte en meniskskade i tillegg.

Hvis foten vris utover i forhold til kneet, skjer skaden vanligvis på den indre delen av menisken. Hvis foten vris innover, er det oftest den ytre delen som blir skadet.

• Indre meniskskade (medial meniskskade) er en skade på innsiden av kneet.
• Ytre meniskskade (lateral meniskskade) er en skade på utsiden av kneet. 

Noen meniskskader utvikler seg over tid. Dette er den vanligste årsaken til meniskskader hos de over ca 35 år. Med alder blir menisken stivere og mindre bevegelig og tåler derfor mindre belastninger, da kan mindre eller større rifter oppstå. Dette kan gi smerter og nedsatt funksjon, men gjerne da med et litt mer snikende forløp over tid. 

For å stille diagnosen vil legen oftest undersøkelse om det er ømt inne i leddet og om du har smerter ved spesielle tester. MR-undersøkelse​ har god nøyaktighet ved meniskskader, men er ikke alltid nødvendig for å stille diagnosen.​

Dersom du mistenker meniskskade bør du dra til legen. Umiddelbart skal du behandle skaden med det som kalles RICE-prinsippet. Dette er en engelsk forkortelse og står for:

• R = Rest - Beinet skal holdes i ro.
• I = Ice - Is. Kneet skal nedkjøles.
• C = Compression - Kompresjon med elastisk bandasje.
• E = Elevation - Elevasjon. Benet skal holdes hevet.

RICE-prinsippet er utvidet og kalles nå også PRICEM-prinsippet. Utvidelsen står for:

• P = Protection – Skaden må beskyttes.
• M = Medication – Sørg for nødvendig medisinering.

Meniskskader som ikke går gjennom hele menisken kan bli bra av seg selv. Spesielt gjelder dette ved slitasjeskader av menisken (degenerative meniskskader). Behandlingen er da opptrening og styrketrening av musklene rundt kneet. Det er svært gode resultater med slik opptrening. Derfor bør du alltid ha opptrening etter en slik skade. Kun et fåtall av de med slike skader trenger operasjon.
Ved akutte meniskskader, hvor menisken har løsnet delvis fra sitt feste, vil operasjon ofte være nødvendig. Vi vil da, spesielt hos yngre pasienter, forsøke å reparere menisken. Hvis dette ikke er mulig, vil vi fjerne den delen av menisken som er ødelagt.

På kort sikt kan du bruke benet normalt og bli helt bra av en meniskskade, men en slik skade vil ofte skape problemer etter en tid. Dette vil føre til økt belastning i deler av kneet, fordi en del av den støtdempende effekten av menisken er borte. Dette vil igjen føre til utvikling av bruskslitasje. 

En meniskskade som er sydd på plass trenger en periode med ro før du utsetter kneet for vridningsbelastninger i idrett, minst fire til seks måneder.  Der hvor mindre deler av menisken er fjernet, vil du ofte kunne belaste kneet for fullt innen 1-2 uker.

På lang sikt er resultatet av skaden mer usikker. Dersom hele menisken blir fjernet, er risikoen for artrose (slitasjegikt) meget høy. Det er sjelden nødvendig å fjerne hele menisken.

En skade på den ytre menisken fører til økt belastning på brusken i kneet. Denne skaden gir også økt risiko for artrose på sikt, selv om den får optimal behandling.

En meniskskade oppstår når en av meniskene i kneet, som fungerer som støtdempere, blir revet eller skadet. Kirurgi vurderes ofte når konservativ behandling, som fysioterapi og hvile, ikke lindrer symptomene, eller hvis skaden er alvorlig, for eksempel ved en stor rift som forårsaker betydelig smerte, hevelse, eller låsning av kneet.

Kirurgisk behandling av en meniskskade kan omfatte meniskreseksjon (fjerning av den skadede delen av menisken) eller menisksutur (reparasjon av riften). Prosedyren utføres vanligvis artroskopisk, hvor kirurgen bruker et lite kamera og spesialinstrumenter for å reparere eller fjerne den skadede delen av menisken gjennom små snitt i huden.

Valget mellom meniskreseksjon og menisksutur avhenger av flere faktorer, inkludert plasseringen og størrelsen på riften, pasientens alder, aktivitetsnivå, og blodtilførselen til det skadede området. Menisksutur er ofte foretrukket hvis skaden er i en del av menisken med god blodtilførsel, da dette øker sjansene for helbredelse.

Restitusjonstiden varierer avhengig av typen kirurgi. Etter en meniskreseksjon kan pasienter ofte gå tilbake til normale aktiviteter innen 2-3 uker. Etter en menisksutur, som krever mer tid for helbredelse, kan full restitusjon ta 3-6 måneder. Fysioterapi er en viktig del av rehabiliteringen for å gjenopprette styrke og bevegelighet i kneet.

Som ved enhver operasjon, er det risiko forbundet med meniskkirurgi, inkludert infeksjon, blodpropp, stivhet i kneet, og i sjeldne tilfeller skade på nerver eller blodkar. Det er også en risiko for at menisken ikke helbreder fullstendig, spesielt etter en menisksutur, noe som kan kreve ytterligere behandling. Kirurgen vil diskutere disse risikoene med deg før operasjonen.