Rotator cuff er en gruppe på fire muskler med tilhørende sener – supraspinatus, infraspinatus, teres minor og subscapularis – som omslutter skulderhodet og holder det på plass i leddskålen. Disse senene er avgjørende for normal skulderbevegelighet og kraftutvikling i armen. Supraspinatus-senen er klart mest utsatt for rifter og skades oftest ved degenerativ slitasje kombinert med et traume, eller ved akutte fall.

• Smerter i skulderen, særlig ved løfting av armen over skulderhøyde og om natten.
• Kraftsvikt i armen – vanskeligheter med å løfte gjenstander, kjemme håret eller nå opp i høye hyller.
• Klikking, knitrende lyd eller følelse av at noe haker seg ved skulderbevegelse.
• Muskelsvinn over skulderblad (ved langvarig skade).

Symptomene kan komme gradvis over tid (degenerativ rift) eller plutselig etter et traume som fall på strakt arm. Mange med partielle rifter eller degenerative forandringer kan ha god effekt av konservativ behandling.

Diagnosen stilles ved klinisk undersøkelse (krafttesting av skuldermusklene, provokasjonsprøver) og bildediagnostikk. Ultralyd er et godt førstevalg og kan vise riftens størrelse og plassering direkte. MR gir mer detaljert informasjon om muskelkvalitet og fettinnvekst, som er avgjørende for å vurdere operasjonsindikasjon og forvente resultat.

For å stille diagnosen vil legen oftest undersøkelse om det er ømt inne i leddet og om du har smerter ved spesielle tester. MR-undersøkelse​ har god nøyaktighet ved meniskskader, men er ikke alltid nødvendig for å stille diagnosen.​

Konservativ behandling
Partielle rifter og degenerative forandringer behandles som regel initialt konservativt med 3–6 måneder fysioterapi, spesifikk rotator cuff-styrketrening, smertestillende og eventuelt kortison-injeksjon. Mange oppnår tilfredsstillende funksjon uten operasjon.

Kirurgisk behandling – artroskopisk cuffsutur
Fullstendige rifter, særlig etter traume hos aktive pasienter under 65 år, bør vurderes for operasjon. Inngrepet gjennomføres artroskopisk (kikkhull) og innebærer å reparere senen tilbake til benet med suturer og ankre. Inngrepet er dagkirurgisk og tar typisk 45–90 minutter avhengig av riftens størrelse og kompleksitet.

• Alder over 40 år – degenerative forandringer er den vanligste årsaken.
• Gjentatt tungt overhodesarbeid eller idrett med mye kastelignende bevegelse.
• Røyking – svekker senens blodtilførsel og tilhelingsevne.
• Større rifter og lang varighet – reduserer tilhelingspotensialet.

De fleste pasienter oppnår god smertelindring og forbedret funksjon etter cuffsutur. Tilhelingstiden for senen er 3–6 måneder, og full rehabilitering tar typisk 6-12 måneder. Resultatet avhenger av riftens størrelse, muskelkvaliteten og pasientens etterlevelse av rehabiliteringsprogrammet. Retur til tungt arbeid eller overhode idrett: tidligst 6 måneder.

Partielle rifter kan stabiliseres og gi god funksjon med trening. Fullstendige rifter gror ikke av seg selv, men mange lever godt med dem med riktig opptrening. Operasjon anbefales særlig hos aktive pasienter og ved tiltagende smerte og kraftsvikt.

Typisk 4–6 uker i fatle for å beskytte suturen mens senen gror avhegngig av størrelse på skaden. Aktiv opptrening starter gradvis fra uke 6 under veiledning av fysioterapeut.

Ja, rotator cuff-sutur dekkes av de fleste helseforsikringer. Kontakt oss for å avklare dekning.