Behandling av skader på leddbrusk - osteochondrale skader

Skopisk mikrofrakturering er en minimalt invasiv kirurgisk teknikk som brukes til å stimulere bruskdannelse i områder med osteochondrale skader. Inngrepet utføres artroskopisk, noe som betyr at kirurgen bruker små snitt og en kameraassistert teknikk for å navigere i leddet. Målet med mikrofrakturering er å danne en ny overflate med fibrobrusk, en type bruskvev som kan beskytte leddet og redusere smerte.

Behandlingen gjennomføres i flere trinn:

1. Forberedelse av skadeområdet: Skadet eller løst brusk fjernes for å skape en ren kant rundt defekten.
2. Mikrofrakturering: Kirurgen bruker et spesialisert instrument til å lage små hull i det underliggende benvevet, slik at benmargen kan lekke ut i defekten.
3. Dannelse av fibrinpropp: Blod og benmargsceller fra hullene danner en propp som inneholder stamceller og vekstfaktorer.
4. Bruskdannelse: Over tid differensierer stamcellene seg og danner en ny fibrobruskvev som dekker det skadede området.

• Første 6 uker: Begrenset belastning med krykker for å redusere trykket på det opererte området og tillate optimal heling.
• 6–12 uker: Gradvis økt belastning, med fokus på bevegelighetstrening og lett muskelstyrkende øvelser.
• 3–6 måneder: Videre styrke- og funksjonell trening for å gjenopprette normal bevegelighet og stabilitet i leddet.
• 6–9 måneder: Full retur til idrett. Høybelastende aktiviteter avhenger av individets respons på rehabiliteringen.

• Minimalt invasiv prosedyre med kortere restitusjonstid enn tradisjonell åpen kirurgi.
• Stimulerer kroppens naturlige helingsprosess.
• Kan gi varig smertelindring og forbedret funksjon i leddet.

• Fibrobrusk som dannes er ikke like slitesterk som den opprinnelige hyaline brusken.
• Effektiviteten varierer, spesielt ved store eller dype skader.
• Ikke alltid egnet for eldre pasienter eller de med utbredt leddslitasje.