Hofteleddet er en kuleforbindelse der både lårbenshodet og hofteskålen er dekket av et brusklag på til sammen 3–4 millimeter. Brusken er mykere enn bein og virker både som støtdemper og som en ekstremt glatt glideflate. Ved artrose blir dette brusklaget gradvis tynnere og sprekker lettere, ofte naturlig med alderen. Når brusken svikter, får leddet dårligere glid, det dannes beinpåleiringer, og du får smerte og stivhet.
Fordi selve hofteleddet ligger dypt inne i lysken, ikke ute på siden der folk flest peker. Klassiske artrosesmerter sitter i lysken og stråler ned langs forsiden av låret, ofte helt ned mot kneet. Noen har faktisk mest vondt i kneet selv om problemet sitter i hoften. Smerter bare ytterst på hoftekammen skyldes oftere sener og slimposer enn leddet selv.
Nattsmerter er vanlig ved hofteartrose og er et av de symptomene som plager folk mest. Leddet er irritert, og når du ligger stille, er det ingenting som avleder. Mange våkner når de snur seg, eller finner ingen god liggestilling. Uttalte nattsmerter er ofte et tegn på at artrosen er kommet langt, og er et argument som veier tungt når vi vurderer operasjon.
Leddet setter seg når det ligger i ro, og det tar noen minutters bevegelse før det løsner. Morgenstivhet som går over i løpet av en halvtime, er typisk for artrose. Stivhet som varer i timevis og rammer mange ledd, kan i stedet tyde på en betennelsessykdom, og da utreder vi det videre.
Artrosesmerter svinger nesten alltid. Du kan ha uker som går bra og uker som er tunge, ofte uten at du finner noen god forklaring. Svingningene handler om hvor irritert leddhinnen er, ikke om at brusken blir vekselvis bedre og verre. Derfor bør beslutningen om operasjon ikke tas på en spesielt god eller spesielt dårlig dag.
Hos mange finner vi ingen enkelt årsak. Risikoen øker med alderen, og arv spiller en betydelig rolle. Overvekt, tidligere skader eller operasjoner i hoften, og nedsatt muskelstyrke bidrar også. Hos yngre ligger det ofte en medfødt eller utviklingsmessig forandring bak, som hoftedysplasi eller en innklemmingstilstand i leddet. Biomekanikken i hofteleddet har også betydning for utviklingen av artrose.
Hoftedysplasi betyr at hofteskålen er grunnere enn normalt, slik at lårbenshodet får dårligere dekning. Belastningen fordeles da over et mindre område, og brusken slites raskere. Mange med dysplasi får artrose tidligere enn andre. Har du dysplasi, kan operasjonen være teknisk mer krevende, og det er noe vi planlegger for på forhånd.
Femoroacetabulær innklemming betyr at det er et formavvik på lårbenshalsen eller hofteskålen som gjør at benet støter mot skålkanten når du bøyer og roterer hoften. Over år kan dette skade brusken og labrum, og hos noen føre til artrose. Hos yngre (opp til 30–40 år) uten etablert artrose kan dette behandles med kikkhullsoperasjon. Er artrosen allerede etablert, er protese det aktuelle.
Hos yngre med god brusk kan en labrumskade opereres med kikkhullsteknikk hvis ikke konservative tiltak fører frem. Men når det allerede er artrose i leddet, gir slik kirurgi som regel ikke varig bedring, og kan i noen tilfeller fremskynde behovet for protese. Vi vurderer alder, bruskstatus og bildene samlet, og henviser deg eventuelt til en ortoped som tilbyr slik kikkhullsoperasjon.
Det betyr at deler av lårbenshodet mister blodforsyningen og gradvis kollapser. Årsakene kan være tidligere brudd, høyt alkoholforbruk, langvarig kortisonbehandling eller ukjent. Symptomene ligner artrose, og behandlingen i sen fase er hofteprotese. Er tilstanden oppdaget tidlig, finnes det andre alternativer, med varierende resultat.
Hovedregelen er at to ting må være til stede samtidig: tydelig slitasje på røntgen, og smerter som begrenser hverdagen og livskvaliteten din vesentlig. Har du bare det ene, er protese sjelden riktig. Nattsmerter, smerter i hvile og kraftig redusert gangavstand er det som veier tyngst. For mange i dag veier det også tungt at hoften begrenser aktiviteter som er viktige for å opprettholde den livskvaliteten de ønsker.
Bildene viser hvor mye leddspalten er smalnet, hvor beinpåleiringene sitter, hvordan skålen dekker lårbenshodet og om det er cyster i beinet. Men bildene sier ingenting om hvor vondt du har det. Noen med kraftige funn har lite plager, og noen med moderate funn er sterkt plaget. Vi vurderer alltid bildene sammen med undersøkelsen og det du forteller.
Som regel ikke. Vanlig røntgen av bekken og hofte er det viktigste. MR kan være aktuelt hvis vi mistenker noe annet, for eksempel avaskulær nekrose tidlig i forløpet eller en senelidelse. CT brukes av og til ved kompliserte anatomiske forhold.
Tilpasset trening og aktivitet, gjerne veiledet av fysioterapeut, er det som har best dokumentert effekt. I tillegg er paracetamol i kombinasjon med et betennelsesdempende legemiddel aktuelt. Fysioterapeuter som tilbyr AktivA-programmet, har et strukturert opplegg for artrose, og du finner mer på aktivmedartrose.no.
Trening kurerer ikke artrose, men kan redusere smerte og bedre funksjonen hos mange, og kan i noen tilfeller utsette operasjonen. Det kan også være med på å hindre for stor grad av tilstivning i leddet. Den styrken du har med deg inn i en operasjon, er det viktigste du selv kan påvirke for hvordan opptreningen etterpå går. Du må selv tilpasse aktivitetstypen og mengden til plagene dine. Går ikke det uten at livskvaliteten forringes, kan ledderstatning være aktuelt for deg.
Effekten er mer variabel enn i kneet, og sprøyten må vanligvis settes med ultralyd- eller røntgenveiledning fordi leddet ligger dypt. Noen får god lindring i uker til måneder, andre merker lite. Den kan være spesielt virkningsfull ved lite artrose på røntgen, men stor grad av synovitt (leddirritasjon).
Får du sprøyte, bør det gå noen måneder før en eventuell protese, fordi kortison rett før operasjon kan øke infeksjonsrisikoen.
Dokumentasjonen er svak. Kosttilskudd viser i beste fall svært liten effekt, og hyaluronsyre i hoften er dårligere dokumentert enn i kneet. Ingen av dem gjenoppbygger brusk. Det er ikke farlig å prøve, men du bør være kritisk til effekten vurdert opp mot kostnaden.
Ja, og mer enn folk tror. En stokk brukt i motsatt hånd av den vonde hoften avlaster leddet betydelig, ofte med 20–25 prosent av kroppsvekten. Mange vegrer seg fordi det føles som et nederlag, men det er et effektivt og ufarlig tiltak som for eksempel kan brukes i de dårlige periodene.
Når smertene og funksjonstapet er blitt så uttalte at livskvaliteten din er tydelig redusert, og du har prøvd det ikke-operative. Det finnes ikke noe medisinsk poeng i å vente til du nesten ikke klarer å gå og hofteleddet har blitt svært stivt.
Å vente er ikke farlig, og operasjonen blir sjelden vanskeligere av noen måneder. Men lang venting med økende inaktivitet gir muskelsvinn og stivhet som gjør opptreningen tyngre. Blir hoften svært stiv over år, kan også bevegeligheten etter operasjonen bli noe dårligere. Hold deg derfor i gang mens du venter.
Det finnes ingen aldersgrense, og vi vurderer plagene, ikke fødselsåret. Men jo yngre du er, desto flere år skal protesen vare, og desto større er sjansen for at den må byttes en gang i løpet av livet. Hos yngre pasienter går vi derfor grundigere gjennom alternativene og snakker mer om implantatvalg.
Alder alene er ikke et hinder. Det som betyr noe, er helsetilstanden din, som vurderes av anestesilege før operasjonen. Er det for mye annen sykdom til at inngrepet kan gjøres trygt ved en dagkirurgisk klinikk, henviser vi deg videre til offentlig sykehus.
Ja, både for risikoen og for belastningen på protesen. Høy kroppsvekt gir noe større risiko for sårproblemer og infeksjon, og operasjonen blir teknisk mer krevende. Samtidig er overvekt ikke i seg selv et hinder, og mange med høy BMI har svært god nytte av operasjonen. Går du ned noe før operasjonen, er det en fordel.
Vanligvis den som plager deg mest. Mange opplever at den andre siden blir noe bedre når den verste er operert, fordi gangmønsteret normaliseres. Vi opererer én hofte av gangen.
Vanligvis ca. tre måneder, og oftest venter vi til den første er godt trent opp. For mange betyr det et halvt år. Du trenger et ben som fungerer godt å støtte deg på når den neste skal opereres.
Ja, og det er en vanlig forvekslingskilde. Nerveaffeksjon i korsryggen kan gi smerter i sete, lår og legg, og både rygg og hofte kan være slitt samtidig hos eldre. Klassiske hofteartrosesmerter sitter i lysken og forverres av vektbæring og rotasjon, mens ryggsmerter oftere stråler bak og nedenfor kneet. Vi undersøker alltid begge deler.
Hofteprotese er en av de mest vellykkede operasjonene som finnes. Over 90 prosent opplever fullstendig eller betydelig bedring av leddsmertene. De fleste kan reise seg fra en stol uten å bruke hendene, gå normalt i trapper og gjenoppta moderat fysisk aktivitet. Resultatene varierer likevel mellom pasienter, og de kan ikke garanteres.
De viktigste er infeksjon i protesen, blodpropp, at hoften går ut av ledd, forskjell i benlengde, nerveskade og brudd i beinet rundt protesen. De alvorlige komplikasjonene er sjeldne, men de finnes, og vi går gjennom dem med deg før du bestemmer deg. Luksasjon – at hoften går ut av ledd – rammer under 1 prosent.
Har du en aktiv infeksjon i kroppen, sår eller betennelse i huden over operasjonsområdet, eller ubehandlede tannproblemer, må dette være i orden først. Dårlig regulert diabetes og røyking øker risikoen betydelig. Og er du ikke innstilt på opptrening etterpå, bør du vente.
