Vi bruker bakre tilgang og en mini-invasiv variant av denne kalt SPAIRE, hvis anatomien og bevegeligheten tillater det. Du ligger på siden, og snittet legges på baksiden av hofteregionen, over det området du kjenner som hoftekulen. Vi går mellom musklene og løsner evt bare noen små sener, som sys tilbake på plass ved avslutningen av operasjonen. De store musklene rundt hoften skjæres ikke over.
Fremre tilgang har fått mye oppmerksomhet, og studiene viser noen fordeler fremfor bakre tilgang (men ikke nødvendigvis mini-invasiv bakre tilgang/SPAIRE) de første ukene: litt mindre smerte de første dagene og litt bedre funksjonsskår de første fire ukene. Fra tre måneder og utover finner studiene ingen forskjell mellom metodene, verken i funksjon eller i hvor lenge protesen varer. Observasjonsstudier viser noe lavere risiko for at hoften går ut av ledd med fremre tilgang, men randomiserte studier viser ikke dette like tydelig. Fremre tilgang har til gjengjeld noe høyere risiko for nervepåvirkning i huden på låret og for brudd under operasjonen, og den har en lengre læringskurve for kirurgen.
Fordi den gir svært god oversikt, lar seg utvide ved behov, og fordi den er godt dokumentert over mange tiår. I tillegg kan vi gjøre tilgangen mini invasiv (SPAIRE) hvis hoften ikke er for stiv og anatomien oversiktlig. Den viktigste enkeltfaktoren for et godt resultat er ikke hvilken tilgang som velges, men at kirurgen er godt trent i den tilgangen han bruker og at protesekomponentene plasseres optimalt. Det er også konklusjonen i de fleste sammenlignende studier.
Historisk har bakre tilgang hatt noe høyere tall for luksasjon. Med moderne teknikk, der leddkapselen og de bakre senene sys omhyggelig tilbake, og med større leddhoder enn før, er forskjellen svært liten. Risikoen ligger i dag under 1 prosent hos oss, og de aller fleste som får en luksasjon får den i løpet av de første månedene og ofte i forbindelse med et fall.
Hofteskålen settes inn usementert. Den har en overflate som beinet vokser inn i, slik at den gror fast. Det er tilsvarende for lårbensstammen så sant benkvaliteten er ok og hvis ikke sementeres stammen fast. Hos de fleste brukes en usementert stamme, mens sementert stamme velges ved uttalt benskjørhet, fordi det da er lavere risiko for brudd i lårbenet rundt protesen. Kirurgen avklarer dette med deg på forhånd.
En sementert protese festes med bensement som herder i løpet av noen minutter, og sitter dermed fast med en gang. En usementert protese presses inn i beinet med tett passform, og beinet vokser deretter inn i overflaten i løpet av uker til måneder. Begge gir full belastning fra første dag. Begge er godt dokumentert, og valget handler om beinkvalitet, ikke om at det ene er moderne og det andre gammeldags.
Hofteskålen er av titan med en innsats av slitesterk plast, polyetylen. Den usementere lårbensstammen er av titan, og på den sitter et kulehode av metall eller keramikk som artikulerer mot plastinnsatsen. Dagens kryssbundne polyetylen slites vesentlig langsommere enn det som ble brukt for 20–30 år siden, og det er en viktig grunn til at moderne proteser varer lenger.
Metall eller keramikk mot kryssbundet polyetylen er i dag standard og godt dokumentert. Keramikk mot keramikk gir enda mindre slitasje, men kan i sjeldne tilfeller gi knirkelyder eller brudd i keramikken. Metall mot metall brukes i praksis ikke lenger på grunn av problemer med metallioner og vevsreaksjoner. Vi bruker en velprøvd kombinasjon framfor det nyeste.
Ja, størrelsen betyr noe. Større kulehode gir bedre stabilitet og lavere risiko for at hoften går ut av ledd. I registerstudier har 32 mm og 36 mm klart lavere risiko for luksasjon enn de gamle 28 mm-hodene. Å gå enda større enn 36 mm gir derimot ingen ytterligere gevinst, og i en stor amerikansk registerstudie var hoder på 40 mm eller mer forbundet med høyere risiko for reoperasjon. Vi velger derfor størrelse ut fra skålstørrelsen din, vanligvis i området 32–36 mm.
Det er en protese med dobbel bevegelighet, der kulehodet sitter inne i en bevegelig plastkule som igjen beveger seg i skålen. Den gir svært god stabilitet og brukes særlig hos pasienter med høy risiko for at hoften går ut av ledd, for eksempel etter tidligere ryggavstivning, ved nevrologisk sykdom eller ved reoperasjoner. Den er ofte ikke nødvendig ved en vanlig førstegangs hofteprotese.
Ved resurfacing sages ikke lårbenshodet bort, men får et metallbelegg. Metoden ble mye brukt for 15–20 år siden, særlig hos yngre og aktive menn. Den brukes nå i langt mindre grad, fordi den er basert på metall mot metall og har vist høyere reoperasjonsrater enn vanlig hofteprotese, særlig hos kvinner. Vi tilbyr ikke dette.
Nei, og det er et bevisst valg. Standardimplantater finnes i mange størrelser og kombinasjoner, og de er dokumentert gjennom flere tiår med registerdata. Skreddersøm markedsføres tungt, men mangler tilsvarende dokumentasjon.
Vi planlegger på røntgenbildene dine før operasjonen, der vi legger digitale maler over bildet og måler hvilken størrelse og posisjon som gjenskaper din egen anatomi best. Under operasjonen kontrolleres dette med prøvekomponenter før den endelige protesen settes inn.
Benlengden planlegges på røntgen før operasjonen, og kontrolleres underveis med målinger og med prøvekomponenter før den endelige protesen settes inn. Målet er å gjenskape lengden du hadde, samtidig som hoften skal være stabil. Noen ganger må disse to hensynene veies mot hverandre, og da prioriterer vi stabilitet.
Som regel ja, men små forskjeller er vanlige og kan noen ganger ikke unngås av operasjonstekniske eller anatomiske årsaker. Mange kjenner det opererte benet som lengre de første ukene, og det skyldes som regel hevelse og endret muskelspenning heller enn reell lengdeforskjell. Følelsen avtar vanligvis over noen måneder. Måling av benlengde er vanskelig, og vi konkluderer ikke før omtrent seks måneder etter operasjonen.
En såle eller hevet hæl i skoen på den korteste siden løser problemet for de aller fleste. Det er sjelden aktuelt å reoperere på grunn av benlengde alene.
Selve inngrepet tar vanligvis 45–60 minutter. I tillegg kommer tid til bedøvelse og oppvåkning, så regn med at du er borte fra avdelingen i noen timer.
Snittet ligger på baksiden av hofteregionen og er vanligvis 15–20 cm langt. Det er plassert slik at det er lite synlig når du står. Arret blir rødt og litt hardt i flere måneder før det gradvis blekner.