Fettransplantasjon foregår ved at man fettsuger et eller flere områder med spesielle tynne kanyler for mest mulig skånsom høsting av fettceller. Man kan la fettet stå i en beholder, eller man sentrifugerer lett, før man overfører fettet til små sprøyter. Fettet er da klart til å overføres/transplanteres til ønsket område hvor man ønsker en økning av volum eller endring av fasong.
Man har på forhånd markert området man ønsker å forbedre/modellere, for eksempel på brystene. Man lager bitte små hull og injiserer fettet med tynne spesialkanyler. Kanylene er butte med sidehull, for skånsom og jevn innsprøyting av fettstriper i tynne kanaler i vevet.
Det er begrenset hvor mange slike kanaler man kan lage i et område, fordi fettet tenger oksygen for å overleve, og det oksygenet kommer fra nærmeste blodåre. Setter man inn for store klumper av fett, blir avstanden til nærmeste blodåre og oksygen for stor, og fettcellene overlever ikke.
Metoden har vært og er brukt til små brystforstørrelser, men er i dag mest brukt som tilleggsbehandling ved brystforstørrelse med silikonproteser for å gi mykere finere fasong der hvor man forventer en for tydelig protesekant, eller skygge på grunn av lite eget vev. Arr og ujevnheter kan også behandles, og fettransplantasjon brukes mye på sykehus som gjør brystrekonstruksjoner etter brystkreft. Men kan si at fettransplantasjon kan sammenliknes med å kunne modellere, gi volum og glatte over.
En annen fin effekt av fettransplantasjon er at fettet inneholder såkalte stamceller som gir forbedring av collagen og påvirker hudceller positivt, slik at rynkete, strukket og aldersforandret hud kan forbedres.
