Komplikasjoner er sjeldne. Man kan inndele i tidlige og sene komplikasjoner.
Blødning etter brystforstørring
Etter alle typer operasjoner vil man av og til kunne oppleve blødning inn i sårhulen. Blødningen kommer som regel før man forlater klinikken, men kan også oppstå innen de første to døgn. Slik blødning skyldes at en bitteliten "sveiset" blodåre åpner seg, og arter seg som en raskt innsettende smerte og hevelse på én side. Det er ikke farlig, men krever en ny operasjon, hvor blodet skylles ut og blødningen som regel har stoppet av seg selv. Våre kirurger er tilgjengelige 24 timer i døgnet året rundt i forbindelse med behandlinger. Behandlet raskt og riktig har slik blødning ingen betydning for det endelige resultatet. For å forebygge blødning etter operasjonen, er det svært viktig å følge de råd som gis i forbindelse med operasjonen, og holde seg i ro den første uken.
Infeksjon etter brystforstørring
Dette forekommer meget sjelden ved Fornebuklinikken. Vi har hatt to infeksjoner etter brystforstørring med brystprotese de siste fire årene, fordelt på vel 4000 slike operasjoner.
Defekt protese etter brystforstørring
Ved svært harde slag eller støt mot brystet (f.eks. trafikkulykke), kan det oppstå rifter i protesen. Har man vært utsatt for noe slikt, bør brystene undersøkes med ultralyd eller MR for å utelukke skade på innlegget. Se lekkasje ovenfor. En skade på innlegget krever en ny operasjon der protesen skiftes. Protesene tåler idrettsaktiviteter og harde kjærtegn. Det skal svært mye til for at de ødelegges.
Nedsatt følelse i huden etter brystforstørring
Kan forekomme over arret eller i brystvorten. Følelsen kommer i de fleste tilfeller tilbake i løpet av et års tid. Unntaksvis forekommer økt følsomhet i brystvorten, men også dette pleier å gi seg etter hvert.
Folder, bretter, ripling etter brystforstørring
Hos pasienter som er svært slanke, med svært lite fettlag under huden, kan det danne seg små folder (ripling) i protesen. Disse kan ses på røntgenbilder. Noen ganger kan foldene kjennes med hånden, men vanligvis ikke sees. Folder fører aldri til ny operasjon. Noen få føler ubehag ved å ligge på maven, noen fryser lettere på brystene etterpå. Har du blodårer som synes like under huden, kan disse tre tydeligere frem etter operasjonen.
Ubehag etter brystforstørring
Dersom du skulle få ubehag eller andre problemer etter din brystforstørrelse som gjør at du ønsker å fjerne protesene, er dette et lite inngrep. Det er forøvrig sjelden at man ønsker å fjerne innleggene.
Noen kvinner som har hatt innlegg lenge, og kanskje utviklet kapsel, ønsker å ta disse ut. Som regel tar man da ut den hinnen (kapsel) som har dannet seg rundt implantatet. Dette er et litt større inngrep og noen ganger må man ha dren noen dager etter inngrepet. Det er vanskelig å si noe helt sikkert om resultatet etter fjerning. Enkelte kvinner ønsker korreksjon med brystløft etterpå (og det bør da gå minst 3 måneder før man gjør en slik vurdering).
Ikke økt forekomst av brystkreft etter brystforstørring
Det er ikke økt forekomst av brystkreft hos kvinner med silikoninnlegg. Mammografi og ultralydundersøkelse går fint i kyndige hender. Når du bestiller time til mammografi, bør du forvisse deg om at røntgeninstituttet har erfaring med å ta bilder av kvinner med innlegg. For fullverdig undersøkelse bør mammografi suppleres med ultralydundersøkelse. Brystene skal ikke klemmes for hardt.
Ikke økt forekomst av brystkreft etter gjennomført brystforstørring Bestill en uforpliktende konsultasjon for brystforstørring
Kapseldannelse
Alle danner en tynn hinne ("pseudokapsel”) av kroppens eget vev rundt et innoperert fremmedlegeme. Dette sees ved innsetting av kunstige blodårer, øyelinser eller brystinnlegg. Men fordi silikon gir lite fremmedlegemereaksjon, vil hinnen normalt være tynn, elastisk og som oftest ikke merkes.
Blødning, serom, svært harde støt, infeksjon eller amming kan påvirke denne kapselen til å skrumpe, slik at innlegget får for liten plass og fører til at brystet mister sin fine fasong og kjennes fastere ut enn normalt (”hard kapsling”). Avstøtning på grunn av immunologisk mekanisme er antatt å bidra. Noen mener røyking medvirker til slik skrumping.
I tillegg til ovennevnte er det de senere årene enighet om at omstendighetene rundt operasjonen har stor betydning, som planlegging av inngrepet, sterilitet, behandling av innlegget ved implantasjon, kirurgens erfaring etc.
Vi kan dele slike kapselskrumpinger inn i fire grader, Baker grad 1–4:
1. Mykt bryst: kjennes naturlig ut.
2. Fast kapsel: brystet er noe fastere enn et bryst uten innlegg. Intet ubehag. Ikke grunn til ny operasjon.
3. Hard kapsel: brystet kjennes hardt ut og kan ha forandret formen noe. Intet ubehag. Noen ønsker ny operasjon.
4. Hard kapsel: brystet er hardt og formen har endret seg til mer kuleform. Smerter eller ubehag er vanlig. De fleste ønsker ny operasjon.
Vanligvis dannes det hard kapsel kun i ett bryst. Hard kapsel er ikke farlig, men kan gi problemer på sikt, som for eksempel lekkasje og ubehag/smerter. Kapseldannelse betyr ikke at man ikke tåler protesen eller at det er begått noen feil under operasjonen. Harde bryst forekommer sjelden ved bruk av moderne silikonproteser.
Blant våre pasienter på Fornebuklinikken oppstår hard kapsling i ca. 0.5 % av tilfellene i løpet av 5 år. Man ser en liten økning mellom 5 og 10 år. Observasjonstiden tillater oss ikke å si noe helt sikkert om hva som skjer utover 10 år med siste generasjons implantater.
Behandling av kapsel
Kapsling bør behandles med ny operasjon. Er kapselen tynn, kan man spalte den. Er den tykk, fjernes den. Deretter settes det inn en protese på nytt. Man vil ofte forsøke å legge protesen i ny lomme. Spesielt der hvor innlegget ligger under brystkjertelen, kan man bytte til en ny lomme under muskelen. Etter en slik ny operasjon blir brystet helt mykt igjen. Men selv etter en reoperasjon, har man ikke noen sikker garanti for at brystet forblir helt mykt for all fremtid.
Gjentagende kapsling
Skulle man være så uheldig å få kapsel for annen gang, er utsikten til å lykkes ved nok en operasjon mindre. Alternativet kan da bli å fjerne protesen. Dette vil ofte gi som resultat at man får tilbake de brystene man hadde fra før, ved at protesehulen og huden trekker seg sammen. Dersom det forventes at brystene vil henge etter protesefjerning, kan man vurdere å gjøre et brystløft samtidig med at innleggene tas ut. Hvis man er misfornøyd med størrelsen etter brystløftet, kan en
fettransplantasjon til brystene vurderes.
Spontan hevelse i et bryst flere år etter operasjonen er sjelden.
Man bør alltid kontakte kirurg om dette skulle oppstå. Man bør også kontakte lege om man opplever hudforandringer eller oppfylninger i brystene.
Akutt hevelse i brystet kan skyldes blødning på grunn av skade (hematom), blodbåren infeksjon (puss) eller annen dannelse av væske rundt implantatet (serom).
Blødning vil gi et blodkoagel/ hematom, som blir flytende og kan forsvinne, men øke sjanse for kapsling. Behandlingen er å skylle hulen godt for blodrester og som regel bytte til nytt implantat samt innleggelse av dren.
Infeksjon rundt et implantat kan i enkelte tilfeller oppstå sekundært til annen infeksjon, for eksempel i en tannhals. Dette kan medføre at det danner seg puss rundt innlegget. Tilstanden ledsages som regel av feber, og rød, varm og spent hud på brystet. Behandlingen vil være å tømme brystet for puss, antibiotikabehandling og å fjerne implantatet i flere måneder. Man kan forsøke å sette inn nytt implantat, men det er stor risiko for ny infeksjon, og implantatet bør da fjernes permanent.
Serom er en spontan ansamling av gulaktig vevsvæske, som man tror skyldes betennelse/inflammasjon (vevsirritasjon) eller lekkasje av lymfe. Behandlingen vil være å henvise til ultralyd og ultralyd veiledet tapping av væsken for å sende denne til undersøkelse for bakterier og celler. Grunnen til at man de senere årene har skjerpet rutinene for slik undersøkelse, er for å utelukke BIA- ALCL (breast implant associated anaplastic large cell lymphoma).BIA - ALCL er en svært sjelden form for lymfom (lymfekreft) altså ikke brystkreft. Siden 1979 har det vært rapportert om en variant av denne sykdommen som antas å være assosiert med rue brystproteser, og som holder seg lokalt rundt protesen (breast implant associated anaplastic large cell lymphoma, BIA-ALCL). Fra 2015-16 har man blitt økende oppmerksom på dette. Totalt på verdensbasis var det i april 2022 rapportert 1137 tilfeller. Teoretisk sett gir dette en veldig lav risiko for utvikling av sykdommen. Risikoen er rapportert å være fra 1:2207 til 1:886029 (ASOPS), mens det for utvikling av brystkreft er 1 på 8.
Helsemyndigheter i noen land har nylig gitt advarsel eller forbud mot å benytte macrotexturerte/rue implantater. De fleste land avventer og det er på en nylig avhold høring hos FDA i USA konkludert med behovet for bedre data før man konkluderer. Det er ikke anbefalt at kvinner som har slike implantater bør ta disse ut eller bytte til nye proteser på grunn av den veldig lave risikoen for utvikling av BIA-ALCL.
Alle tilfellene har vært knyttet til texturerte/rue implantater. Mekanismen antas å være økt vevsirritasjon eller bakterie biofilm og/eller genetisk disposisjon.
Det er viktig å presisere at de fleste tilfeller av serom/hevelse i bryst ikke er BIA_ALCL. Ved undersøkelser av væsken finner man som regel ikke noe galt, og man kan bytte implantat i forbindelse med tømming av restvæsken, og legge inn et dren. Det er imidlertid en ikke ubetydelig risiko for at væsken kommer tilbake, og den sikreste behandlingen er å fjerne kapselen samtidig med bytte av protesen. Væsken som tas ut og en vevsbit sendes til undersøkelse for celler og bakterier.
Stilles diagnosen BIA-ALCL, vil behandlingen være fjerning av protesene og kapslene rundt protesene. Norsk forening for estetisk plastikkirurgi har utarbeidet egne retningslinjer for sine medlemmer for håndtering av ALCL og oppfølging skjer innen det offentlige helsevesen. Prognosen ved denne type kreft er svært god, og kirurgisk behandling er som oftest tilstrekkelig. Noen få pasienter vil måtte få ekstra behandling.
Fordi submuskulær macrotexturerte/rue proteser oftere kan gi ubehag ved fysisk aktivitet og trening, og at det er en mulig assossiasjon til utvikling av BIA-ALCL, har Fornebuklinikken siden 2015 i hovedsak benyttet glatte eller glatte nanooverflate innlegg. Noen få pasienter fikk på indikasjon, korreksjon av såkalt tubulære bryst, lagt inn texturerte anatomiske implantater. Siden 2019 har man korrigert tubulære bryst med glatte proteser og fettransplantasjon.
