Da dr. Barstad, for mange år siden, utførte brystrekonstruksjoner etter brystkreft med anatomiske silikonproteser, var det ofte nødvendig å gjøre brystløft (mastopexi) på gjenværende bryst for best mulig symmetri. Med datidens metoder var det besværlig, da protese-brystet ble finere, rundere og mer projiserende. Det medførte at man gikk over til Ribeiro sin teknikk (
L. Ribeiro. A new technique for reduction mammoplasty. Plast. Recon. Surg. 1975 Mar), hvor man bruker midtlappen (den hengende delen av brystet) for å skape ekstra projeksjon. Midtlappen brukes som en protese av eget vev (autoprotese), i en lomme dissekert som en smal proteselomme, under nippel areola komplekset. Dette funket, etter vår erfaring, på yngre pasienter. Ikke like bra på de eldre pasientene med slappere bryst. Det samme erfarte vi for kosmetiske brystløft.
Fornebuklinikken utviklet derfor en egen teknikk (FBK-mastopexi), hvor man topphengsler midtlappen med nippel areolakomplekset, og som deretter krenges inn i lommen som en autoprotese. Lappen har den fordelen at den får et solid sentralt feste som gir mer rundhet og projeksjon. Det er dessuten tryggere å forstørre brystet med protese senere, om ønskelig, fordi blodsirkulasjonen ikke berøres av en senere operasjon.
Brystløft gir tynne arr, og vi synes invertert T-arr blir minst synlig, fordi alle hudkanter som sys sammen er like lange, og ikke trenger å rynkes sammen.
