jubileumslogo-2024-white

Lurer du på hva som skjer når du får narkose, eller er du bekymret for narkose?

Så godt som alle inngrep hos oss blir foretatt i narkose. Vi mener dette er det beste, tryggeste og mest behagelige for deg som pasient. Dessuten gjør narkose kirurgens arbeidsforhold optimale slik at resultatet skal bli best mulig for deg. Narkose i våre dager er trygt, har lite bivirkninger og få komplikasjoner.  
 
terjeoga%CC%8Asa
Så godt som alle inngrep hos oss blir foretatt i narkose. Vi mener dette er det beste, tryggeste og mest behagelige for deg som pasient. Dessuten gjør narkose kirurgens arbeidsforhold optimale slik at resultatet skal bli best mulig for deg.

Narkose i våre dager er trygt, har lite bivirkninger og få komplikasjoner.  

 

Risiko og bivirkninger

Vi erfarer at mange er redde for narkose og gruer seg.

Det er vanskelig å tallfeste risiko for narkose fordi risiko rimeligvis er avhengig av inngrepets art, alder og om pasienten har alvorlige sykdommer. Ved de inngrep som utføres på Fornebuklinikken er risikoen uansett lav.

Anestesileger og anestesisykepleiere hos oss har alle mange års erfaring i å gi bedøvelse og takle eventuelle uventede problemer. Det vil alltid være anestesipersonell til stede inne på operasjonsstuen så lenge du er i narkose. Anestesipersonellets oppgave er å ta hånd om deg og sørge for at alt er trygt og optimalt.

Kvalme og annet ubehag etter operasjoner var vanlig tidligere. Med de moderne anestesimidlene vi nå bruker er dette sjeldent forkommende. Vi gir dessuten flere kvalmestillende midler i forbindelse med narkosen.
 

Før operasjonen

Før operasjonen går anestesilegen / anestesisykepleieren gjennom journalen din (det kirurgen har notert under samtale og undersøkelse med deg på forhånd). Likeledes leser vi nøye igjennom «Helsedeklarasjonen» du har fylt ut på forhånd. Det er viktig at denne er nøyaktig og fullstendig utfylt for at vi skal kunne gi deg en så trygg, sikker og god opplevelse som mulig når det gjelder narkosen.

Du må faste (ikke spise eller drikke annet enn litt vann til de tablettene du tar) fra midnatt. Dette for at det ikke skal komme mageinnhold opp i svelget og ned i lungene dine. Det kan i verste fall gi alvorlig lungebetennelse.

Bruker du faste medisiner skal du ta disse som vanlig før operasjonen.

Har du diabetes skal du ta vanlige tabletter og/eller insulin dagen før operasjonen. Operasjonsdagen skal du ikke ta diabetestabletter eller insulin. Husk at du ikke skal spise om morgenen. På klinikken kan vi ta blodsukker og diskutere insulinopplegget med deg. Du kjenner selv din diabetes veldig godt. Er du i tvil er det viktig at du ringer sentralbordet vårt i god tid før operasjonsdagen – telefon 67 11 54 20. Anestesilegen vil så ringe deg opp så snart hun/han har tid.
 

Gjennomføring på operasjonsdagen

Anestesilege og/eller anestesisykepleier hilser på deg før operasjonen og følger deg inn på operasjonsstuen. Vi vil stille deg noen spørsmål, og du kan spørre oss om hva du vil.

Etter at du selv har lagt deg på operasjonsbordet kobler vi opp overvåkning i form av blodtrykk, oksygenmetning og puls. Deretter legger vi inn en tynn plastkanyle i en blodåre på armen. Alle medisiner vi gir deg under narkosen får du intravenøst gjennom denne plastkanylen.

Selve innsovning vil de fleste føle som behagelig. Du kjenner en ro i kroppen i det du sovner, kanskje du blir noe svimmel. Under selve narkose kan du drømme. I tidligere tider kunne man oppleve mareritt under narkose. Med de narkosemidlene vi nå bruker vil du bare oppleve gode drømmer i fall du skulle drømme.
 

Etter operasjonen

Du vil våkne inne på operasjonsstuen. Da kan du fortsatt være omtåket og trett. Vi kjører deg fra operasjonsstuen inn til oppvåkningsavdelingen der du kommer til deg selv ganske raskt.



Smerter og ubehag etter operasjonen

I forbindelse med operasjonen setter kirurgen godt med lokalbedøvelse for å minske smerter og ubehag etterpå. Anestesipersonellet gir deg under narkosen smertestillende midler som skal virke etter du har våknet.

På oppvåkningsavdelingen får du sterke smertestillende dersom det er behov for det. Skulle du bli kvalm vil du få kvalmestillende. Som nevnt over er kvalme uvanlig.

Så snart du er ordentlig våken får du mat og drikke.

Du får med deg sterke smertestillende medisiner hjem. Før du reiser hjem får du også nøye instruks om hvordan du skal ta både disse medisinene og de du har fått resept på av kirurgen.
 

Er du redd for å si mye tull og «utlevere» deg selv under narkosen?

Med en gang du har sovnet setter vi ned ett «pusterør» (laryngsmaske eller trakealtube) gjennom munnen til luftveiene dine. Vi plasserer laryngsmasken/trakealtuben med enden henholdsvis rett over, eller rett under, stemmebåndene dine. Så snart laryngsmasken/trakealtuben er på plass kan du ikke snakke i det hele tatt.
Siden du ikke kan snakke trenger du ikke være redd for at du vil si noe dumt.
 

Er du redd for å være våken under narkosen?

Skrekkhistorier om å være våken under narkose stammer fra bruk av narkosemidler som lammer all muskulatur. Det er beskrevet at pasienter har vært våkne i lang tid under narkose, uten mulighet for å snakke eller røre på seg. I disse tilfellene har heller ikke narkosepersonellet oppdager at man er våken.
Vi bruker ikke slike narkosemidler. Den svært traumatiske hendelsen beskrevet over vil derfor ikke kunne skje.
Sjansen for å våkne kortvarig er minimal, nesten kun en teoretisk mulighet. Skulle det rent hypotetisk skje at du våkner vil du fortsatt være uten smerter. Vi vil oppdage det umiddelbart og gi deg dyp søvn momentant. Husk at vi passer på deg hele tiden.

Du skal derfor ikke være redd for at du ligger våken under narkosen.



Fortsatt redd/utrygg?

Ønsker du å gjennomføre et inngrep hos oss, men er redd og skeptisk til narkose, vil vi sette stor pris på om du vil ringe oss så vi kan snakke om dette, og svare på alt du lurer på. Mye kan da avklares. Det vil være synd om du ikke skal få gjort det du ønsker på grunn av frykt for narkose.
Rent praktisk er det best om du i så fall ringer sentralbordet hos oss – telefon 67 11 54 20. Anestesilegen vil deretter ringe deg opp igjen så snart hun/han har tid.

Relaterte artikler

Fornebuklinikken_marius_BAW_01

Symptomer og tegn på at du bør vurdere å bytte eller fjerne dine brystproteser

brystkirurgi - Symptomer og tegn på at du bør vurdere å bytte eller fjerne dine brystproteser
27.09.2024
Det er forventet at pasienter må bytte brystimplantater etter 10–20 år. Her er de vanligste symptomer og/eller tegn på at de kan måtte byttes tidligere, og at du kan trenge å få en vurdering av din plastikkirurg.
readmore
iStock-509373996
28.06.2023
Sommerferien nærmer seg raskt for de fleste av oss, og hvis du har fått utført plastisk kirurgi i det siste kan det høres fristende ut å slappe av i solen mens du restituerer.
 
readmore
_BAW6552

Pasienter svarer at reparasjon av rectus diastase i forbindelse med mageplastikk gir bedre utseende og funksjon.

kropp - Pasienter svarer at reparasjon av rectus diastase i forbindelse med mageplastikk gir bedre utseende og funksjon.
22.05.2024
Mange tenker på plastikkirurgi som en metode for kun å forbedre utseendet. Flere av inngrepene vi utfører på Fornebuklinikken forbedrer både utseendet og gir bedre funksjon eller helse. Mageplastikk er et slik inngrep.
readmore